Kultur

Ikke innkjøpt – nå kan hun få Brageprisen

Hun overlever et avslag, men Erika Fatland håper dette blir siste året Brage-nominert sakprosa ikke blir innkjøpt av Kulturrådet.

Bilde 1 av 4

– Det er innlysende at innkjøpsordningen for sakprosa må gjøres automatisk. Kostnadene ved det er beregnet til 25 millioner kroner. Nå når kulturdepartementet strør om seg med 100 millioner der og en halv milliard der, er 25 millioner ikke noe uoverkommelig løft.

Dette sier forfatter Erika Fatland.

Mandag denne uka kom rapporten til Kulturrådet som anbefaler endringer i innkjøpsordningene.

Les også: Rapport til Kulturrådet: Få flere bøker raskere ut til bibliotekene (+)

Onsdag var Erika Fatland blant initiativtakerne til et forfatteropprop for å endre innkjøpsordningen for sakprosa.

Torsdag ble Fatland nominert til Brage-prisen for beste sakprosabok, med «Høyt: En reise i Himalaya».

###

«Høyt» kom ut for fire uker siden, og er allerede trykket i tre opplag på 21.000.

Bokanmeldelse: Erika Fatland «Høyt: En reise i Himalaya» - «åpenhet, kunnskap og språklig snert» (+)

– Det er veldig gledelig å bli nominert. Brage er en av de mest prestisjefylte prisene i Kultur-Norge. Og det er ikke så mange priser for sakprosa. Så det er en stor ære, sier Erika Fatland.

Men sist uke fikk «Høyt» avslag fra Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa.

– Jeg ble overrasket. De to foregående bøkene mine, «Grensen» og «Sovjetistan» ble innkjøpt. Da hadde jeg trodd at denne også ville bli det, sier Fatland.

Sakprosaforfatter Erika Fatland, Brage-nominert med «Høyt: En reise i Himalaya». Foto: Jarle Aasland/NTB

Erika Fatland. Foto: Jarle Aasland/NTB

Dagsavisen har flere ganger tidligere skrevet om prisbelønte og Brage-nominerte sakprosabøker som er blitt avslått av innkjøpsordningen, bl.a. forfattere som Helene Uri og Anne Bitsch. Rapporten til Kulturrådet om innkjøpsordningene omtaler også dette.

Les også: Kulturrådet sa nei, Brage sa ja

– Jeg overlever dette fint. Bøkene mine selger godt. Men for mindre etablerte, mer sårbare forfattere kan et avslag fra innkjøpsordningen gjøre at de ikke har råd til å satse på sakprosa, sier Fatland.

I oppropet som ble publisert i Aftenposten denne uka, heter det bl.a: «Sakprosaforfattere blir systematisk dårligere behandlet enn sine skjønnlitterære kolleger i det litterære systemet. Det er et demokratisk problem».

Oppropet er utarbeidet av frilansutvalget i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, der Erika Fatland er en av seks representante, og er støttet av over 40 kjente og prisbelønte sakprosaforfattere, som Åsne Seierstad, Jan Grue og Torgrim Eggen.

Den grunnleggende urettferdigheten har utspring i innkjøpsordningen, mener Fatland:

– Den litterære sakprosaen opererer i samme marked som skjønnlitteratur. Det urettferdige er at royaltysatsene fra forlagene er lavere for sakprosaforfattere enn for skjønnlitterære forfattere, og det er en urettferdighet som bunner i innkjøpsordningen. Den gjør det vanskeligere for både forleggere og forfattere å satse på sakprosa, sier Fatland.

Selektiv

Rapporten til Kulturrådet anbefaler at sakprosa og skjønnlitteratur bør likestilles i innkjøpsordningen, slik at også nye sakprosabøker automatisk blir kjøpt inn og sendt ut til landets biblioteker.

Les også: Helene Uri: - Kulturrådet prioriterer døde, hvite menn

I dag er innkjøpsordningen for sakprosa selektiv og rommer bare rundt en fjerdedel av påmeldte titler, mens innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne er automatisk, og ni av ti titler blir innkjøpt av Kulturrådet.

– Ifølge Kulturrådet selv er det minst dobbelt så mange sakprosabøker som burde vært innkjøpt. Da er det et demokratisk problem at mye god sakprosa ikke når ut til bibliotekene, mener Fatland.

– Ett eksempel er Shazia Majids nybrottsverk om historien til norske innvandrerkvinner. Boka ble ikke innkjøpt av Kulturrådet. En elev fra en innvandrerfamilie som vil skrive en skoleoppgave om dette temaet, har kanskje ikke råd til å kjøpe boka selv, og hvis det lokale biblioteket ikke har tatt seg råd til å kjøpe inn boka, er det viktig kunnskap som ikke blir tilgjengelig for allmennheten.

– Men det er ikke satt av noen penger på statsbudsjettet for 2021 til å øke innkjøpsordningen. Jeg håper kulturministeren og stortingspolitikerne vil innse hvor skeivt dette systemet er, og hvor lite som skal til for å rette på det, understreker Fatland.

Tilfører fire millioner

I sitt oktobermøte har Kulturrådet overført 15 millioner kroner ekstra til litteraturordningene for 2020. Innkjøpsordningene for sakprosa tilføres nå fire millioner kroner, fordelt på tre millioner til sakprosa for voksne og en million til sakprosa for barn og unge, opplyser Kulturrådet. Dermed kan ytterligere 12 titler kjøpes inn i år. De 15 millionene kommer fra kulturdepartementets stimuleringsordning. Kulturrådet reverserer nå avkortingen på 15 prosent i utbetalingene fra innkjøpsordningene for skjønnlitteratur, som ble innført tidligere i år, på grunn av for mange påmeldte titler.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen