Kultur

Kanskje kommer Kanye

Mange kan le av at Kanye West sier han vil bli president, men bør vi egentlig bekymre oss?

Det holder ikke alltid å bare utnevne seg selv som Jesus og Gud. Noen skal gjerne ha reell makt som USAs president også for å bli sånn passe fornøyd. Og med realitykjendis og businesskvinnen Kim Kardashian som førstedame ved sin side.

Denne uka har det selverklærte musikkgeniet og businessmannen Kanye West gjort det klart at han stiller som republikanernes presidentkandidat. Erklæringen var noe han for øvrig også gjorde for fem år siden. Men også i låta «Facts» fra 2016: «On the field I’m over-reckless on my Odell Beckham/ 2020 I’mma run the whole election».

I et intervju med magasinet Forbes sier han at han ikke lenger støtter president Donald Trump og at han «med dette intervjuet tar av den røde capsen». Videre kan han informere om at partiet hans heter «The Birthday party», at Tesla-gründeren Elon Musk er hans rådgiver, og at han allerede har valgt en visepresidentkandidat han ikke vil avsløre hvem er.

Disse planene virker dog fortsatt noe tvilsomme: Det er ukjent om artisten faktisk har søkt om å stille som kandidat i Federal Election Commission (FEC). Som BBC News påpeker, er det en innlevering fra 2015 for en kandidat fra The Green Party med navnet «Kanye Deez Nutz West» som per dags dato har samlet inn null dollar. Da musikkmagasinet Pitchfork tok kontakt med en representant for FEC nylig, fikk de også bekreftet at West ikke offisielt har søkt om kandidatur.

Les også: Kanye West kunngjør på Twitter at han stiller i høstens presidentvalg

Det kan likevel se ut som artisten som de senere år har fått sin mentale helsetilstand omtalt i media, likevel har seriøse planer om dette. I en amerikansk kontekst gir det jo dessverre mening. Spesielt med tanke på Trumps synkende popularitet på meningsmålinger. Og spesielt i det klimaet vi er i nå, som følge av hvordan presidenten har taklet koronapandemien, og Black Lives Matter-demonstrasjonene etter politidrapet på George Floyd. USA renner over av sinne og frustrasjon om dagen.

Hvorfor ikke overlate styringen av det «synkende skipet» til en annen ukvalifisert, selvsentrert kjendis? For det virker som Kanye West har hatt en strategi. Tidligere i år erklærte han at han har slutta å lage (og trolig også å fremføre) såkalt «sekulær» musikk. Det blir bare gospel heretter. I stedet kan det se ut som han har valgt å være stygg og nedlatende mot kvinner på et vis som faller i god jord hos Trump-velgere: Han har uttalt at han er imot abort før, men også igjen nå i Forbes-intervjuet. Han er «pro-life because I’m following the word of the Bible», og mener dessuten at den ideelle organisasjonen Planned Parenthood, som tilbyr reproduktiv helsehjelp, deriblant abort, «has been placed in cities by white supremacists to do the Devil's work». Han har også uttalt at han hadde en intensjon om å stoppe politivold, men at «the police are people, too». En skulle nesten tro han hadde fulgt en algoritmeoppskrift for hva Trump-velgerne gir mest «likes» til: Forkynnelse av Guds ord og kristenkonservative ideer som «pro life», fokus på familien, og ikke minst: Fokus på seg selv.

Er Kanye et kalkulert geni med en plan, eller bare en uforutsigbar, narsissistisk fyr vi kjenner ham som fra tabloide medier? For de av oss som fortsatt var i tvil, kom albumet som bekreftet hans nye retning tidligere i år: Som en selverklært nyfrelst av Gud, tok han på seg rollen som evangelist med «Jesus Is King». For å forkynne Guds ord, teamet han dessuten opp med den kjente teleevangelisten Joel Osteen. Han byttet ut stadionkonserter med stadion-prekener, noe som faller i smak hos medlemmer av den stadig økende veksten av pinsemenigheter og megakirker som gjennomsyrer USA. Det kan sees som et smart strategisk steg. Mange amerikanske velgere lar sine «kristne verdier» styre hvem de stemmer på. Bare antiabort-saken kan være nok til å stemme på en republikaner for mange. Selv om man ellers misliker presidentkandidaten.

Les også: Kanye West er rusa på Jesus

Om du enda betviler Kanyes maktforbindelser og popularitet, vil jeg minne om en av de mest omtalte sakene i fjor sommer: Da rapperen A$AP Rocky havna i kasjotten i Stockholm for en voldshendelse. Kanye West og kona Kim Kardashian fikk president Trump til å ta en telefon til Sveriges statsminister for å slippe Harlem-artisten fri fra fengsel.

Les også: A$AP Rocky horror show i Sverige. Hvordan ble saken så stor?

Les også: ASAP Rocky får støtte fra kongressmedlemmer

Selv om det ikke førte til noen utlevering eller krig med Sverige, viser hendelsen hvilken makt Kanye besitter. Både hva gjelder forbindelser til politikere, men også som idol og maktperson i populærkulturen: En god bråte av kjendiser erklærte støtte til A$AP Rocky, samtidig som mange deltok i å skape et forskrudd og feilaktig bilde av den svenske rettsstaten og svenske fengselsforhold, gjennom å bidra til spredning av såkalte «falske nyheter».

Les også: Trump sender gisselforhandler til Sverige for å hjelpe A$AP Rocky

Denne formen for forsøk på utnyttelse av makt, basert på narsissisme og egosentrisme er fascinerende. Men også bekymringsverdig, når man ser hva en mann er i stand til idet han får støtte av andre med minst like høye posisjoner som seg selv – og påvirkningskraft som når langt bredere enn hva en politiker kan skilte med alene: Bare se hvor mye «The Kardashians» påvirker fans og ikke-fans gjennom flere kanaler fra før. Legg til flere av de mest kjente rapartistene i verden, og en kan bare spekulere i hvilke andre «a-listers» som har fått inngangsbillett til Kanye Wests «golden circle» på sin «Sunday Service».

Dette er et maktnettverk som vi vanlig dødelige har fått følge fra tilskuerbenken hjemme i stua, mens det stadig har vokst seg større. Hvor mye kjendiser kan påvirke holdninger, men også oppfatning av hva som er sant og ikke, avhenger av om en påstand får støtte av andre personligheter med høy status og som man fra før regner som oppegående mennesker, og med hjertet på riktig side. Det er da ting kan bli ille. I Forbes-intervjuet er West allerede i gang med å legge lista: Han sier han er «ekstremt kritisk» til en Covid-19-vaksine.

Les også: Mary Trumps omstridte bok om sin onkel kommer 14. juli

At det er vanskelig å ta ham seriøst i sine uttalelser er intet nytt under solen. Mer sprø og uforutsigbar kan ikke West bli – ikke minst fordi han har en lang katalog av låter som motstrider de verdiene han i dag har som ihuga høyreradikal republikaner: Fra å henge ut overklassen og det å ta til orde for å droppe drømmen til Martin Luther King og rap-legenden Biggie Smalls, og heller «drown all these haters» som splitter USA. Han har også harselert med ideen om å gjøre sin egen sønn til republikaner en dag, «So everybody know he love white people» – til å rett ut drite på Trump selv: «Balding Donald Trump taking dollars from y’all/Baby, you’re fired/your girlfriend hired.»

Tilbake til debutalbumet fra 2004, rapper han på «All Falls Down», at det er de som er høyest opp på rangstigen som har lavest selvtillit, og at de peneste folka gjør de styggeste ting – «It seem we livin’ the American Dream/ But the people highest up got the lowest self-esteem/ The prettiest people do the ugliest things/ For the road to riches and diamond rings».

I dag har Kanye West blitt den personen han har brukt stor del av karrieren på å henge ut og kritisere. Men vil han få så mange velgere som republikansk presidentkandidat? Det største problemet, uansett hvilken strategi Kanye måtte ha, er rasismen som Trump-velgerne så stolt holder fast ved. Derfor er det umulig for Kanye å ta velgere fra Trump. Men det er kanskje også poenget? Noen ville kanskje tro hans strategi kunne være å splitte republikanerne enda mer, for å få vinglepetterne til å heller stemme på demokratenes kandidat Joe Biden.

Men som flere har påpekt, er Kanye Wests «move» ganske strategisk og lur likevel, hvis målet er å styrke Trump: Det er vel først og fremst afrikansk-amerikanske velgere han vil splitte, ved å stjele velgere fra Biden. De velgerne som uansett ville ha «brent ned hele systemet», men aldri ville fått seg til å stemme på en rasist som Trump. Og i dagens USA, har vi for lengst lært at du kan komme langt med falske påstander om du bare er kjendis. Alt man kan håpe på, er at afrikansk-amerikanske velgere ser igjennom dette elleville påfunnet. Men hvem vet, i «mulighetenes land», er det sannsynlig at folk vil finne det rimelig å stemme på en presidentkandidat som kaller partiet sitt «The Birthday party».

Mer fra Dagsavisen