Seks norske forfattere har lagd danseversjoner av sine egne bøker

Av Inger Marie Kjølstadmyr

3

Det er en festlig idé å få seks norske forfattere til å gjøre danseversjoner av sine egne bøker. Koreograf Maria Bergby Handeland jobber med å skape danseforestillinger med ufaglærte dansere, og denne gangen er det altså forfatterne som skal til pers. Gro Dahle, Tina Åmodt, Kjartan Fløgstad, Aina Villanger, Henning H. Bergsvåg og Gunstein Bakke har både fått og tatt utfordringen. Det er modig og morsomt gjort, men jeg håper de i fremtiden holder seg til det de er best til, nemlig å skrive bøker.

«Forfatterbevegelsen» består av seks solodansenumre som i overveiende grad er abstrakte, og som gjenspeiler mer energi, stemning og til en viss grad dramaturgi i de litterære verkene, enn selve handlingen. Numrene bærer også preg av at forfatterne ikke er skolerte dansere, noe som begrenser hva de kan prestere ute på gulvet og i hvor stor grad koreografien er interessant å følge. Har man sett samtidsdans utført av profesjonelle dansere, er det åpenlyst at dette faller igjennom som kunst det føles spesielt givende eller inspirerende å se på.

Men helheten er variert og tidvis morsom. Gro Dahle danser i stillhet med flytende armbevegelser som grenene på et tre, mens Tina Åmodts rom er badet i rødt lys og dansen har et mer kantet uttrykk. Kjartan Fløgstad danser seg gjennom (nesten) alle sidene i sin «Magdalenafjorden» (2014) mens hans velkjente stemme sier sidetallene. Aina Villangers dans oppleves som et ganske fint fysisk dikt når hun ledsager den med å gjenta ord som «bli, bil, bliss, baby, bless», og Gunstein Bakke har skapt det han kaller en folkedans, der han tripper rundt i rommet med fotbevegelser som får meg til tenke på fotball og dribling. Størst problemer har jeg med Henning H. Bergsvåg, som danser den fine diktsamlingen «Du er ikke her» (2016) ikke bare alene, men innledningsvis med alle de andre forfatterne. Under en stor discokule og med balladen «It's all coming back to me» på full guffe gjør de en felles koreografi som gjør dem like interessante å se på som gjennomsnittsnordmannen på discotek.

Det største problemet med alle numrene er allikevel at de er altfor innadvendte. Bortsett fra Gro Dahle, som danser sin debutbok «Audiens» (1987), og som til en viss grad ser ut mot publikum hele tiden med et lite smil om munnen, er alle de dansende forfatterne blottet for kontakt med oss som ser på. De ser ned i gulvet eller eventuelt opp i taket, men de er hele tiden i sin egen boble. Dette forsterker inntrykket som forestillingens medfølgende hefte understreker, nemlig at dette handler mye om forfatterne selv og deres prosess både i skrivesituasjonen og i scenerommet. Men i begge situasjoner må man jo ha blikket rettet både utover og innover. Kunst er jo formidling. Det er vanskelig å ha klart for seg hva vurderingskriteriene for en forestilling som dette egentlig er. Dette er ikke rene adaptasjoner av litterære verker for dans. Og hva skal man forvente av uskolerte dansere? Ikke så godt å si, men et minimum av kommunikasjon mellom sal og scene bør det i alle fall være.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det beste denne forestillingen gjør, er å indirekte stille spørsmål som: Hva er dans? Hvem kan danse for et publikum? Hva kreves for at noe skal oppleves som en forestilling? Og vi trenger slike forestillinger også, som går imot og som tør noe annet. Men selv om jeg går ut full av refleksjoner om dansens vesen, betyr det ikke at jeg har hatt en slående kunstopplevelse. Dessverre.

«Forfatterbevegelsen»

Konsept og koreografi: Marie Bergby Handeland

Med: Gro Dahle, Aina Villanger, Henning Bergsvåg, Kjartan Fløgstad, Tina Åmodt og Gunstein Bakke

Scenografi og lysdesign:Elisabeth Kjeldahl Nilsson

Musikk: Elisabeth Vatn

Litterære verk som utøves:  Magdalenafjorden, Audiens, Du er ikke her, Total Eclipse of the mind, Haren, Det blir aldri lyst her.