– Ja, det er klart det er motiverende!
Zeshan Shakar er en av årets litterære debutanter som vil presenteres på Litteraturhusets debutantdager denne uka, som har fått plass ved siden av de såkalte «dinosaurene» på torgene i de større bokhandlerkjedene. Han mener det absolutt har hatt mye å si for salget, men ikke minst har det mye å si for motivasjonen til å fortsette å skrive.
– Det er ekstremt viktig for en debutant å få den der positive «go’en», få litt oppmerksomhet for å starte et forfatterskap. Det er sikkert mange forfatterskap som kunne vært fantastiske, og som aldri har blitt noe av fordi man ikke fikk særlig oppmerksomhet rundt den første boka, tror han.
Tar plass
Forfatteren fra Stovner i Oslo tror grunnen til at hans egen debut «Tante Ulrikkes vei», har fått plass både ved siden av tungvektere som Helga Flatland og Roy Jacobsen, kan skyldes tematikken.
– Det handler om både Groruddalen og om en person med innvandrerbakgrunn, og folk er jo godt over gjennomsnittet opptatt av sånt. Også har det ikke vært så mye om det i skjønnlitteraturen. Det tror jeg er mye av forklaringa. Jeg har vært ekstremt privilegert som har fått mye oppmerksomhet, så jeg har ingenting å klage på, men jeg ser at det er andre bokdebutanter som sliter med å få oppmerksomhet rundt sin bok.
Handler om synlighet
– Det er jo synlighet det handler om. Og da er det et paradoks at debutanter ikke får mer plass og oppmerksomhet, sier Shakar.
– Inntrykket er at det er de store norske litterære kjempene som tar mye plass, og står først i butikkene, og heies fram av Norli, og Ark og i det hele tatt. Det er klart at da skal du være over gjennomsnittet heldig for å få plass blant de – og ikke minst overfor den gjengse bokkjøper. Det er ikke lett for en bokkjøper å orientere seg i alle debutanter i ulike bokforlag når du ikke blir eksponert for dem, heller.
Selv har han per i dag et opplag på 7.000.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Ingenmannsland
Forfatter Tove Nilsen, som nok en gang skal være med og presentere debutantene på det hun mener er høstens viktigste litteraturarrangement, denne uka, «De store debutantdagene», har selv en datter som debuterer i år. Hun husker godt sin egen debut med romanen «Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken» i 1974.
– Som debutant kommer du med noe du oppfatter som noe av det viktigste og innerste hos deg selv. Det å ikke få oppmerksomhet som debutant, det er en som å havne i ingenmannsland. Man vil ha en reaksjon på det man har skrevet. Du vil kommunisere med noen. Da er det bedre å få en svært kritisk anmeldelse, enn ikke noe, sier hun.
– De fleste har et ønske om å gå videre. Om ikke det blir noen merkbar mottakelse av første bok, så er det vanskelig å komme seg videre.
Torgplass betyr mye
Nilsen er helt enig med Shakar i at det betyr veldig mye for en debutant å få være på et boktorg med andre store forfattere.
– Det er jo første gang du opplever å ha kolleger. For det å skrive, innebærer å sitte alene. Plutselig har man fått en overgang fra isolasjonen i skriverommet, og ut til der hvor bøkene virker.
Da Nilsen debuterte som forfatter, var det i en annen tid da debutantene fikk langt mer oppmerksomhet. Hun mener både mediene og bokhandlere kan bli flinkere til å vie debutantene oppmerksomhet.
– Det var langt flere anmeldelser, og de kom i et helt annet format da jeg selv var bokanmelder, sier hun.
Viktig med fokus
Når debutanter flest får for lite oppmerksomhet, tror Shakar at egne arrangementer med fokus på å fremme debutanter, som Litteraturhusets debutant-dager, litterære blogger og pop-up-bokhandler er initiativer som er avgjørende for forfatterne.
– Det gir synlighet og dermed en mulighet for debutantene til å ligge fremst i bokhandelen. Jeg tenker at det ikke alltid skal så mye mer til enn arrangementer som gir debutantene litt mer oppmerksomhet. Det beste hadde jo vært om for eksempel NRK gikk gjennom hver eneste debutant. Men det får være et drømmescenario, sier han.