Kultur

Går tett på de uvelkomne

De var leie av kjappe nyhetsmeldinger som kun behandler flyktninger som tall i statistikken. Nå er filmen deres om å være seks år og bo i telt på en bensinstasjon tatt ut til USAs største filmfestival.

1 av 2

«Unwelcome» forteller seksårige Menwars historie. Han og resten av familien flyktet fra Aleppo i Syria. Målet var å starte et nytt liv i Europa. Men grensene var stengt. Derfor bor Menwar i telt på en bensinstasjon i Hellas.

– Idet vi laget filmen, kom gresk politi for å tømme teltleiren. Filmen stopper idet flyktningene løper inn i en mørk skog midt på natta, for å unnslippe, sier Ida Theresa Myklebost til Dagsavisen.

Hun er produsent og regissør av dokumentarfilmen «Unwelcome», som hadde premiere på Dokumentarfilmfestivalen i Volda for noen uker siden. Medprodusent er amerikanske Jasmine El-Gamal.

Nylig ble «Unwelcome» vist på festival i Harlem i New York, senere i mai skal den vises på Seattle International Film Festival, som er USAs største filmfestival. Det er et trangt nåløye.

Urettferdig

De to filmskaperne var opptatt av å fortelle flyktningenes historie nedenfra, fra et barns perspektiv.

– Jeg er utdannet journalist. Har jobbet i NRK og TV 2, i utenriksavdelingen før jeg flyttet til New York for å gå på filmskole. Da jeg laget denne filmen prøvde jeg å holde på den profesjonelle rollen. Hadde gjort masse forarbeid, skaffet tilgang på den norske redningsskøyta Peter Henry von Koss, og stått på. Men da politiet kom etter Menwar og de andre menneskene i leiren – etter alle barna – gikk ikke det lenger. Jeg brøt sammen i gråt. De løper av gårde inn i skogen, midt på natta, til en uviss skjebne på flukt, mens jeg og Jamila kunne gå tilbake til hotellet og legge oss. Det er så urettferdig! sier Ida Theresa Myklebost.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Leir eller smugling

Igjen i teltet de flyktet fra lå en liten sko. Menwars favoritt, den med supermann på.

– Vi viser sjokket, kaoset, panikken idet politiet kommer og flyktningene tvinges til å velge mellom to onder. De kan enten bli med politiet til de greske oppsamlingsleirene, som har enormt dårlig rykte. Folk stues sammen i det som føles som en fangeleir. Eller de kan betale menneskesmuglere for å prøve å ta dem videre inn i Europa ulovlig, sier Jasmine El-Gamal.

Hun har jobbet i flere år for det amerikanske forsvarsdepartementet, og er nå tilknyttet Atlantic Council, en tankesmie som fokuserer på internasjonal politikk, særlig forsvars- og sikkerhetsspørsmål. Hun har egyptiske foreldre, og snakker derfor arabisk. Det var praktisk i møte med syrerne.

Lærer å være utenfor

Menwars familie velger det siste. Men politiet tar dem igjen. De havner i myndighetenes leir, der de sitter fremdeles, nesten et år senere. Menwars to eldre søsken prøver å få familien til Tyskland. Men de er kun fjorten og seksten år. Ungt, i møte med europeisk byråkrati.

– Seks år gammel tvinges Menwar til å bli kriminell, til å løpe fra politiet. I Norge og i USA prøver vi å lære barn å stole på systemet. At politiet er der for å hjelpe. Han lærer det motsatte. Politiet er farlig, menneskesmuglerne dine venner. At han er fritt vilt, ikke verdt noe. Menwar lærer at han er Den Andre, sier Ida Theresa Myklebost.

Fører til terrorisme

Det er ingen ufarlig lærdom. De to filmskaperne er opptatt av at flyktningdebatten har feil fokus. Folk gjøres til tall i statistikken i stedet for mennesker. Man frykter islam og snakker om terrorisme. Om hva det vil koste å ta imot folk. Altfor lite dreier seg om hva det vil koste samfunnet ikke å ta imot.

– En hel generasjon vokser opp med en selvfølelse som handler om at de er «de andre». At de er uønsket. Utenfor. De blir fortalt at de er slemme. Terrorister. At de har feil religion, feil utseende. I tillegg mangler de forankring i en kultur, siden de måtte flykte fra den de kom fra. Det trengs ikke så mye forstand for å forstå hva som skjer med unge mennesker som føler seg så utenfor. Hvordan utenforskapet kan føre til sinne, i ytterste konsekvens terrorisme. Det har vært viktig for oss å vise politikere og andre beslutningstakere denne sammenhengen. Folk som sitter i møter og snakker om arbeid mot terrorisme. Vel, sier vi, om dere virkelig vil gjøre noe som forebygger terrorisme, må dere gripe fatt i flyktningsituasjonen! Folk må behandles ordentlig, som mennesker og individ, sier Jasmine El-Gamal.