Leser Bjørneboes upubliserte bok

– Det er veldig kult at Nasjonalbiblioteket kjører en serie med upubliserte tekster. Mye verdifullt kommer aldri ut. Dessuten er det interessant å lese ting som er uferdige og i prosess. Da ser man hvordan forfatteren tenker og går fram. Det gleder jeg meg til med Bjørneboe-manuset, sier Demian Vitanza til Dagsavisen.

Han er forfatter aktuell med den gode dokumentarromanen «Dette livet eller det neste», som handlet om en norsk fremmedkrigers oppvekst og opplevelser i Syria. Dessuten deltar han på ett av Nasjonalbibliotekets arrangementer for publikum i vår. Som del av serien «Upublisert» skal Vitanza lese Jens Bjørneboes ikke utgitte «Skapsprengeren Manfreds oppstandelse», og holde en innledning før deler av manuset leses høyt for publikum.

– Jeg har ikke lest det ennå, så jeg kjenner det ikke detaljert. Men jeg vet at manuset ikke ble utgitt fordi forlagene mente det ville støte og skape problemer for mennesker i virkeligheten om det ble utgitt, sier Vitanza.

Les også: Bjørneboes enke: «Herregud, jeg er jo veldig glad i ham!»

Virkelighetslitteratur

Nasjonalbibliotekets Eline Skaar Kleven forteller at Bjørneboe skrev den satiriske og samfunnskritiske romanen i kjølvannet av blant annet fengselsdebatten, som forfatteren var engasjert i tidlig på sekstitallet. Romanen er kritisk mot kriminalomsorgen, pressen og makthaverne, og legger seg nær opp til kjente mediesaker i samtida. Forlagene var skeptiske, men det var Bjørneboe selv som tok avgjørelsen om å legge bort manuset.

– Grunnen til at akkurat jeg er blitt bedt om å holde innledningen til «Skapsprengeren...» er nok at jeg skriver virkelighetsnært og samfunnsnært. Pluss at også Bjørneboe var i dialog med kriminelle i et forsøk på å nyansere og forstå dem, sier Vitanza.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samfunnsmenneske

Han har lest Bjørneboe tidligere også, men regner ham ikke først og fremst som en litterær inspirasjon.

– Jeg har selvsagt hatt glede av romanene, men for meg er Bjørneboe aller mest interessant som samfunnsmenneske. Jeg ser på hvordan han bruker forfatterskapet sitt aktivt i samfunnsdebatten. Det er jeg veldig inspirert av, sier Vitanza, som også skal lese en annen avdød forfatters upubliserte tekster denne våren.

– Da jeg dramatiserte Jan Roar Leikvolls «Songfuglen» for Det Norske Teatret, ble jeg kjent med familien hans. De har gitt meg lov til å lese hans etterlatte manus også. Det ser jeg veldig fram til. Per nå er det umulig å si om jeg skal bruke noe av det. Det er mest av nysgjerrighet. Det er noe eget med uutgitte ting. Bjørneboe-manuset også, skrevet på maskin og korrigert for hånd. Det er noe nesten andektig over å få tilgang til slikt materiale.

Toril Moi

Demian Vitanzas innledning om Bjørneboe er først i juni. Før det blir det foredrag av Toril Moi om Knausgårds «Min kamp». Hun skal utforske hvordan romansyklusen utfordrer de etablerte dogmene mellom språk og virkelighet. I serien om glemte forfattere skal Kjersti Annesdatter Skomsvold lese Aksel Sandemose, altså han med janteloven, for første gang. Foredraget hennes blir også bok.

Musikk, film, foto

Lars Lillo-Stenberg kommer til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om Kjerringvik-demoene, kassetter som ble spilt inn i 1985, og visebauta Birgitte Grimstad møter artistene Lars Vaular og Frida Ånnevik for å snakke om låtskriving før og nå. En rekke fotografer skal holde foredrag om fotojournalistikk, krigsfoto og fotokunst; det blir foredrag om norsk stumfilm, og en samtale mellom tegnerne Sverre Malling og Finn Graff, om illustrasjon.

Alle Nasjonalbibliotekets arrangementer strømmes på nett for publikum som ikke har anledning til å komme til Solli plass.