CANNES (Dagsavisen): Etter halvgått løp finnes det flere aktuelle prisvinnere på den 69. filmfestivalen i Cannes. Det bærer bud om en usedvanlig god årgang. Men med norske øyne må vi nok dessverre si at Anders Danielsen Lie, som er det eneste norske innslaget i Cannes, ikke trenger å bli værende igjen i filmbyen helt til søndag i påvente av at filmen han er med i skal hente hjem en pris. Faktisk ble filmen «Personal Shopper» buet ut av et kresent Cannes-publikum, uten at det nødvendigvis vil si at det er en dårlig film. Lie spiller en liten, likevel sentral rolle i den franske auteuren Olivier Assayas’ nye «Personal Shopper». Den ene scenen har han mot Kristen Stewart, som har hovedrollen som en personlig assistent og innkjøper for en glamorøs kjendis. Hun bærer flott hele filmen i den grad den lar seg bære, som en spøkelseshistorie som lander fjernt fra sjangerfilmen uten å helt finne seg til rette i kunstfilmen. Filmen ble brutalt mottatt av publikum, men er langt fra den dårligst likte blant kritikerne.
Les portrett med Anders Danielsen Lie: En mann for Cannes.
Tysk humor
Det er avgjort heller ikke tyske Maren Ades film «Toni Erdmann», en absurd og sterkt empatisk komedie som er som klovnen, munter på utsiden, usigelig trist på innsiden. Den handler om et skakkjørt far og datter-forhold, men er også et generasjonsportrett av dagens finansielle Europa. Hun klatrer karrierestigen i et kynisk outsourching-firma, personlig hemmet av forventningspress og sviktende selvbilde. Hun har gått lei av farens vitser, men når han etter mange år kommer på besøk i Bucuresti der hun jobber, utspilles det en mental kamp dem imellom, med hysterisk morsom puls og innfall som er dels lekne, dels rent menneskelige. Filmen er så langt storfavoritt til Gullpalmen, men har sterke utfordrere.
Kvinner best
I en festival der kvinnelige regissører er i sterkt mindretall, er det en seier i seg selv at også den andre prisfavoritten er regissert av en kvinne, britiske Andrea Arnold. I likhet med Ades film er også hennes «American Honey» nesten tre timer lang, men en roadmovie om unge mennesker som reiser USA på kryss og tvers og selger magasiner, fester hardt og leter etter en mening med det hele. Med høy feber, store og åpne bilder av den gjentakende kjedsomheten og drivende gode amatørskuespillere har filmen delt cannes-publikumet i to. Undertegnede er blant dem som mener filmen er en av festivalens beste.
LES OGSÅ: Står opp for en ny generasjon
Lesbisk drama
Andre regissører som har levert gode filmer er Park Chan-wook («Oldboy»), som med «The Handmaiden» nesten utfordrer «Blå er den varmeste fargen» med sitt lesbiske, tredelte drama lagt til 1920-tallets Korea, en fest av makabre detaljer, forbudte bøker og nydelige tablåer der ingen er til å stole på. Den britiske nestoren Ken Loach har forført mange på godt, gammelt sosialrealistisk vis i «I, Daniel Blake», mens Jeff Nichols «Loving» er en rett ut nydelig fortalt film om ekteparet fra Virginia som i 1967 vant fram i amerikansk høyesterett med retten til å gifte seg på tvers av hudfarge.
LES OGSÅ: - Den reneste kjærlighetshistorien noensinne
Ennå gjenstår det flere filmer helt på tampen av festivalen som alle, i det minste på papiret, er potensielle vinnerkandidater. De belgiske Dardenne-brødrenes nye film «The Unknown Girl» er blant dem, det er også Sean Penns nye «The Last Face» og nye titler fra Asghar Farhadi («Nader og Simin – et brudd»), Xavier Dolan («Mamma») og Nicholas Winding Refn («Drive»). Kun en ting er sikkert, Gullpalmens dyriske motsats, Palme Dog går til bulldoggen Marvin, som spiller noe av en nøkkelrolle i Jim Jarmuschs «Paterson», også det en utsøkt film om en poetisk bussjåfør spilt av Adam Driver.
