Sniktitt i galleriene

Av Eva Paulsen

– Det er en spennende utvikling. I dag er det så mange private samlinger som åpner for allmennheten at det har ført til stor konkurranse om publikumet, forteller Arthur de Ganay med et vennlig smil, mens han drar sine lange fingre gjennom den elegante gråsprengte frisyren.

Det er svalt i det gamle industrilokalet som har utsikt over elva Spree. Utenfor driver små båter forbi og i det fjerne skimter vi byens berømte TV-tårn.

Etter en omfattende renovering åpnet franskmannen portene til sitt private galleri i en gammel syltetøyfabrikk i bydelen Kreuzberg for ni år siden. Siden den gang har han hver måned hatt omvisninger i sin private samling, som kan skilte med noen av de viktigste representantene for tysk samtidsfotografi. Å åpne utstillingen sin for allmennheten bunner i ren lidenskap fra samlerens side. De besøkende består av alt fra entusiaster til kunstsamlere fra hele verden. Men uansett hvem som dukker opp er det alltid Ganay som tar dem imot.

Kjærlighet og pasjon

– Jeg har ikke hoppet over en eneste visning, noensinne. Jeg vil formidle min pasjon, og det er vanskelig å overlate det til en medarbeider. De høres kanskje litt forfengelig eller arrogant ut, men det handler om kjærligheten til verkene, sier han.

Ganay har ingen problemer med å formidle sin entusiasme når han tar oss med på en rundtur. Hovedvekten ligger på 1950- og 1960-tallsgenerasjonen fra Düsseldorfskolen, med navn som Elger Esser og Thomas Ruff, men blant de nyere verkene dukker stadig flere berlinfotografer opp. Japaneren Hiroshi Sugimoto er representert med både litografier og originalarbeider, og er samlingens eneste utenlandske kunstner. Et av litografiene har en rekke signaturer som viser seg å være etterlatt av medlemmene i bandet U2.

– Ja det er faktisk bildet som pryder albumet «No line on the horizon», forklarer Ganay.

– Man kan jo lure på hvordan møtet mellom dem og Sugimoto har kommet til, men jeg vet at Bono også er en kunstsamler. Sugimoto har jeg dessverre ikke hatt på besøk her enda, men jeg har truffet han. Han er et geni, sier han respektfullt.

Flere åpner dørene

Å få dele sin interesse med andre er tilfredsstillende, men for samleren oppleves det også som en belønning å få jobbe med de kunstnerne han beundrer. Flere av dem har blitt venner og sammen med Ganay, som selv er utdannet arkitekt, bruker de mye tid på å presentere sine arbeider så optimalt som mulig ved å reise vegger, male flater og flytte lamper.

– Det beste er når fotografene selv kommer hit. Da Thomas Ruff fikk se hvordan jeg hadde montert hans manipulerte NASA-bilder fra Mars sa han bare «Wow!», forteller han fornøyd.

Ganay var en av de første i Berlin som slapp allmennheten inn i sin private samling, men i dag er han langt ifra den eneste. I dag er de i et tosifret antall, og de blir stadig flere for hvert år som går. Noen samlinger omfatter et bredt spekter av kunstverk fra ulike tidsepoker, men de fleste består av samtidskunst kjøpt inn av velstående privatpersoner. Mange tilbyr guidede turer mot en liten avgift, men like ofte er de helt gratis.

– De blir bare flere og flere. Men alle samlingene jeg har sett er fantastiske! sier Ganay, som gjerne besøker sine konkurrenter.

Kunst i krigsbunker

Den som kanskje får aller mest oppmerksomhet om dagen er Christian Boros´ samling i bydelen Mitte. I en gammel bunker bygget av nazistene i 1942, som siden har blitt brukt til alt fra fangeleir av den Røde Armé til sexklubb og fruktlager, har Boros skapt sin egen kunstoase bestående av drøyt 500 verk.

– Jeg samler kunst som jeg ikke forstår, har den fremgangsrike reklamemannen uttalt om sin samling, som inkluderer store navn som Ai Weiwei, Olafur Eliasson og Damien Hirst. Flere av verkene i det nesten 3.000 kvadratmeter store galleriet er skapt spesielt for lokalene de vises i.

De guidede turene som arrangeres her hver helg er populære. Kunnskapsrike kunststudenter leder de besøkende gjennom det labyrintlignende lokalet, og som bonus får gjestene høre historien om hvordan bunkeren måtte bygges om for å huse kunst – et gigantisk prosjekt. Det man derimot ikke får tilgang til på disse besøkene er Boros private luksusleilighet, som troner på toppen av bygningen som et glassbur.

Men for dem som ønsker å komme litt nærmere de private samlernes hverdag har, bare noen T-banestopp bort, noen beslektede sjeler tatt ideen om å leve nær sin kunst noen skritt videre.

Toveiskommunikasjon

I 40 år levde og arbeidet paret Erika og Rolf Hoffmann med sin kunstsamling i en gammel fabrikk i en av Berlins eldste bakgårder. Etter ektemannens bortgang har Erika Hoffmann fortsatt å åpne dørene til sitt hjem hver lørdag. Når besøkende guides gjennom etasjen kan plutselig en halvspist frokosttallerken dukke opp, gjenglemt på et bord. Iblant titter «Frau Hoffmann» inn og hilser med et smil.

– Jeg setter alltid pris på de besøkendes reaksjoner og håper de føler seg inspirert etter å ha besøkt mitt hjem, sier hun.

Det var da Tyskland ble gjenforent etter murens fall, at tanken om å åpne sitt hjem kom, forteller den elegante damen.

– Vi ville hjelpe begge de tyske kulturene å smelte sammen. En måte å gjøre det på, var å invitere folk inn i vår samling av kunst fra Vest-Tyskland, som ikke kunne oppleves i Øst, sier hun.

Er du heldig, er det Erika Hoffmann i egen person som gir en omvisning blant samlingens fotografier, videoer og skulpturer. Men besøkene er ikke tenkt å være enveiskommunikasjon. Som samler ønsker hun å oppfordre til diskusjon, noe som gir henne like mye tilbake, mener Erika Hoffmann.

– Det som utfordrer meg, mer enn ett enkelt kunstverk, er båndene og nettverket mellom mennesker. Ettersom samtiden forandres, endres jo også deres synsvinkel, og gjennom gjestenes kommentarer forandres også mitt syn. Derfor er ikke rart at jeg føler at jeg blir stimulert av å leve så nær min kunst!

Sammlung Boros, Bunker, Reinhardtstraße 20, 10117 Berlin. www.sammlung-boros.de

Besøk kun i forbindelse med omvisninger torsdag-søndag. Booking via hjemmesiden. Inngang: 12 euro

Utvalgte adresser

Hoffmann Collection, Sophie-Gips-Höfe Berlin, Sophienstraße 21. www.sammlung-hoffmann.de

Lørdager klokken 11-16. Må bestilles på forhånd. Inngang: 10 euro.

Collection Arthur de Ganay, Köpernicker Str. 10 A. www.collectionarthurdeganay.com

Besøk avtales ved å ta kontakt på forhånd via info@collectionarthurdeganay.com. Inngang: Gratis.

Ausstellungsraum Celine und Heiner Bastian, am Kupfergraben 10.

Ekteparet Bastians imponerende kunstsamling med verk av kunstnere som Cy Twombly, Damien Hirst og Donald Judd ligger i nybygde lokaler vis-à-vis Berlins museumsøy. Åpent torsdag og fredag mellom 11-17 og lørdager 11-16. Inngang: Gratis.

Salon Dahlmann, Marburger Straße 3, Charlottenburg. www.salon-dahlmann.de

I forbindelse med et lokale som brukes til workshops, utstillinger, konserter og performances ligger en privat leilighet med et utvalg verk signert finske Timo Miettinen. I hovedsak finske landskapsmalerier fra 1800- og 1900-tallet, men også internasjonal samtidskunst. Omvisninger på lørdager klokken 16. Bookes via guidedtour@salon-dahlmann.de

me Collectors room Berlin, Auguststraße 68. www.me-berlin.com

Samleren Thomas Olbricht har tatt initiativet til et galleri hvor private kunstsamlere fra hele verden kan vise sine kunstskatter i Berlin. På 1.300 kvadratmeter kan publikum oppleve kunstverk fra renessansen og fram til i dag. I andre etasje er den permanente utstillingen Wunderkammer Olbricht med over 200 verdifulle objekter fra renessansen og barokken. Inngang: 7 euro.

Gestalten Space, Sophie-Gips-Höfe, Sophienstraße 21. www.gestalten.com

Helt innerst i forlaget Gestaltens kombinerte bok- og designbutikk er et mindre utstillingsrom med roterende utstillinger med samtidskunst, med hovedvekt på illustrasjoner. Åpent mandag til søndag 12-19. Stengt tirsdager. Inngang: Gratis.

Sammlung Haubrok, Strausberger Platz 19. www.sammlung-haubrok.de

Investoren Axel Haubroks samling teller rundt 500 verk av 30 kunstnere. I hovedsak konseptuell kunst og minimalisme. Åpent lørdager mellom 12-18. Bookes via hjemmesiden. Inngang: 80 euro per gruppe (ca 759 kr).