Ferieperfeksjonistene

«Kravstor ferie». «Er vi blitt ferieperfeksjonister?» «Kjenner du feriepresset?» «Jeg drar på ferie i morgen tidlig. Jeg er så sykt stresset!»

Etter å ha lest sommerens headlinere og et nødrop av et leserinnlegg i Nordlandsposten, tyder mye på at feriemodus i år har handlet om veldig mye annet enn det vi før assosierte med ordet: å slappe av, la humla suse, dingle på bryggekanten og å slenge «noe kjøtt» på kulegrillen når noen «kommer innom» (!). (Dette har for øvrig i år også vært en øvelse som har krevd sin kvinne her hjemme, i et sommervær som bare knotten og flåtten har kunnet elske, mens svigermor har overlevd sydenferiens hetebølger på sightseeing i et luftkondisjonert kjøpesenter).

Et av sommeren heteste ord, så vidt slått av «drittvær» og «grexit» og «fjellfie», har vært «feriepress»» av ymse slag. Da barna begynte på skolen igjen denne uka, var det neppe noen frøken som krevde en «Hva har du gjort i sommerferien»-stil. Fordi de barna som ikke har «gjort noe spennende», ofte føler seg underlegne dem som har vært på kontinuerlig syden-, topptur- og fornøyelsesparkturné fra uke 26 til 33. Selv voksne folk skal visstnok nå synes det er pinlig i lunsjen, om de bare har vært bedagelig late på familiehytta i hele sommer (selv om de smarteste påpeker at de har vært på skikkelig trendy «mindfulness-retreat»).

For 2015-sommeren er også året der en stor andel av den norske befolkning kom tilbake i langt bedre sommerkroppform enn de begynte med. Manges beste ferievenn heter nå Edomondo, og å «huske å ta med drikkevarer» refererer nå til å huske å fylle opp camelbacken på ryggen eller ta med adekvate energidrikker. «Bilferie» kommer nå med både sykkel og kajakk på taket. «Alle» skal nemlig på «aktiv ferie», og nyte fjellets ro og fred (selv om det er bak 450 neonfargede rågjengere i Besseggen). Selv de unge disser visstnok skumparty i Ayia Napa til fordel for trekant i Trollheimen. De er så kjernesunne at de, ifølge sjefen for en av Norges mest trendy musikkfestivaler (som nå selvfølgelig befinner seg lengst mulig ut i havgapet på Træna, eller midt inne på fjellvidda), rett og slett er blitt skikkelig kjedelige.

Kjedelige er til gjengjeld ikke feriemåltidene lenger, inspirert av de 10.000 oppslagene om hvordan du kan grille alt fra sjøpølser til pizza (selv om alle egentlig elsker ventepølsa). På aerodynamiske webergriller kan man ta full kontroll over håndsydde lammewürster som man har stappet selv, av lille, søte Snøfell, som har beita på den andre siden av gjerdet. Servert med en veltemperert, egenimportert rødvin «fra Piemonte-området». Alternativt har man også kunnet kjøpe godsakene fra handleriet, spiseriet, grilleriet, fiskeriet eller drikkeriet i nærheten. Butikker finnes jo ikke lenger, i alle fall ikke i hyttefolkstrøk. Ikke rart man må beinfly nye maraton for å forbrenne alle gourmetkaloriene. Selv om det visstnok er «ultra»(løp) som gjelder nå.

Og når det er kommet nok en grådag, har vi henrykt slått i hjel dødtida og nikket gjenkjennende, liket og delt aviskommentatorens ærlige skildringer av at det lyse, lette, ukompliserte sommerlivet slett ikke er så face- og bloggrosa som vi framstiller det, og at familieharmoniens forsøk på lykkelig samspill (spesielt uten datatilgang), skaper køtilstander hos samlivsterapeutene nå i august.

Ikke rart vi har litt novemberblues allerede. Men kanskje vi har godt av å kule’n litt. Ta en skikkelig, eh, ferie?