Kultur

Dum, dummere, drøyest

«Dum og dummere» var lavpannet, vulgær og humor for 6-åringer. 20 år seinere er ikke den amerikanske komedien grovest i klassen lenger.

I «Dum og dummere To» har de to hovedpersonene Harry og Lloyd fisekonkurranse i en bil, de dytter hverandre kontant i hekken og blir lurt til å tilfredsstille en eldre sengeliggende dame på gamlehjemmet. Humoren til brødrene Bobby og Peter Farrelly er ikke blitt modnere med årene.

 

Nyvulgært

Vitsene deres er ikke like sjokkerende lenger heller. «Dum og dummere» var utskjelt og slaktet, men Farrelly-brødrenes film ble en så stor suksess at den senket terskelen for humor på kino en gang for alle. Komedien toppet kinolistene i Norge en hel sommer, gjorde Jim Carrey til superstjerne og spilte inn 1,5 milliarder kroner verden over. Det hjalp lite at komedien ble slaktet, nordmenn elsket også de to tullingene Harry og Lloyds infantile oppførsel, sjokk-gags og underbuksehumor.

«Vulgær komedie om to fjols, stupid fra ende til ende», skrev Aftenposten, og ga terningkast 1.

Avisen gjentok også New York Times‘ påstand om at filmen var med på å bidra til fordummingen av samfunnet, på linje med Jerry Springers trashy talkshow. Amerikanske aviser omtalte komedien som en «samling kroppsfunksjons- og sexvitser», en «over toppen/under bunnen-farse», og adjektiver som barnslig, lavpannet, spekulativ, smakløs og platt satt løst blant anmelderne på begge sider av Atlanteren.

«Verdens dummeste roadmovie», skrev Bergens Tidende, «produsentene har virkelig rotet dypt ned i søpla for å finne fram de aller mest smakløse gags før de sydde sammen denne filmen. Snørr, bæsj, tiss på flaske, bombe-promp og andre lekkerier. Jubel i barnehagen».

Det anmelderne reagerte mest på var scenen som inkluderte en stor flaske avføringsmiddel og et ødelagt toalett, og at en politimann drakk urin fra det han trodde var en øl. De som så humoren i galskapen ga filmen tre og fire.

 

Smakløst nok

«Høyvulgære lavmålskomedier», raste Aftenposten utover 90-tallet, uten at det forhindret en tsunami av kroppsvæsker på kino. For «Dum og dummere»-suksessen bidro til at Hollywood omfavnet rølpehumor og bad taste-komikere som Adam Sandler. Med ett var humor basert på sex, underbukser og -liv og alskens sekreter fikk lettere tilgang på kino, der den tidligere var henvist til videosjappa. Ben Stiller ble megastjerne takket være «Alle elsker Mary». Sacha Baron Cohen slapp seg løs med beklemmende, satiriske og bæsjebarnslige epos som «Bruno», «Borat» og «The Dictator». Etter hvert fikk en norsk bad taste-regissør plass i Hollywood også. Tommy Wirkolas «Kill Buljo 2» var en hit her til lands i fjor, selv om kritikerne ikke likte humoren i denne filmen heller: «Drøy, drøyere, drøyest: De fleste kroppsfunksjoner er utforsket allerede i løpet av det første kvarteret», skrev Bergensavisen, og konstaterte at filmen fikk Farrelly-brødrene til å framstå som spissfindige humorister.

Med ett er mainstreamkomedien full av scener som tidligere ble ansett for upassende, smakløse og vulgære. Så seint som i sommer rant det ekle væsker i kinosalene. I «Grown Ups 2» blir Adam Sandler etter få minutter pisset ned av en diger hjort på sitt eget soverom. I «A Million ways To Die in The West» fra vulgærkomikongen Seth MacFarlane, er diaré-humoren avbrutt av en mann dynket i saueurin. Selv en forholdsvis hjertevarm komedie som «Bridesmaids» (2011) byr på sjokkerende gags, som i scenen hvor en venninneflokk får akutt matforgiftning i en brudekjolebutikk. Det hele ender i en symfoni av hvitt, spy og magesyke.

 

Grovisene

20 år etter premieren har «Dum og dummere» status som komiklassiker, listet opp som en av tidenes morsomste filmer. Den utskjelte grove og harry humorsjangeren har fått plass selv i beste sendetid selv på NRK1. Den gjennomførte rølpehumoren i «Lilyhammer» har vært med på å gjøre serien til en millionsuksess.

På TV 2 er tulletalkshowet «Dritseint med Edel» høstens store mandagssuksess. Komedien ledes av grovispoeten Edel (Henriette Steenstrup) som kun prater underliv, høne og dåse. Programmet har hatt over 400.000 seere.

I NRK-komedien «Kampen for tilværelsen» blir en mann dårlig fordi han tenner på dyr og har hatt sex med en tiger. I samme serie dukker det opp en fyr som tenner seksuelt på avføring. I «Lilyhammer 3» får Torgeir Lien seg en blowjob for å roe nervene før han skal gjennom sitt livs skihopp. NRK1 viste også Tommy Wirkolas crazyhumor i fullt monn i «Hellfjord», en komedie så aparte og grisete at Will Ferrells produksjonsselskap har fått lyst til å lage sin egen versjon.

 

Klassiske grep

Humorgrensene våre har flyttet seg, konstaterer forfatter og satiriker Dagfinn Nordbø. Men grepene som dagens bad taste-komedie tyr til er gamle som sivilisasjonen selv.

- Å bruke sjokkerende grep er også et klassisk triks. I antikken kastet gjøglerne nybakte honningkaker på publikum og sa det var bæsj. De skjelte ut tilhørerne. Sånt er veldig effektivt. Grenseoverskridelser er blitt en egen greie. Vi ler av folk som bryter grenser. Det forventes at komikere alltid skal gå over grensene. Publikum venter på det neste, og for komikerne gjelder det å innfri. Grepene fungerer tydeligvis. Og jo verre det er, jo bedre, sier Nordbø.

Han var mangeårig tekstforfatter for satireprogrammet «Hallo i uka» på NRK P2, og ga tidligere i år ut «Hva ler vi av?», en samling intervjuer med norske komikere. For tida skriver han «Humorbibelen», en lærebok for nybegynnere i humorfaget.

I hans NRK-tid var det politisk og mediesatire som gjaldt. I dag er atskillig grovere humor gjengs underholdning på radio. «Radioresepsjonen»s tidvis kjønnsfokuserte underholdning vekker sjelden reaksjoner. Humorprogrammet har derimot vært norsk radios mest populære i mange år.

Tidligere i høst ble Radio Norges «Morgenklubben» klaget inn til Pressens Faglige Utvalg, etter at Geir Schau fortalte sin faste fredagsgrovis. Innslaget er en institusjon i eteren, men ikke alle de rundt 400.000 lytterne setter pris på den.

«Morgenklubben» har vært innklaget til PFU for en fredagsgrovis før. Klagen ble avvist med henvisning til at ingen ble skadelidende av den. Klageren tilhører et kristent miljø, akkurat som de som skrev ukentlige rapporter om «Hallo i Uka» i sin tid. I dag hører det med til unntakene at grovt språk og rølp i radio og TV skaper reaksjoner.

 

Nye normer

Dagfinn Nordbø konstaterer likevel at høstens norske humor på NRK1 og TV 2 ikke ville blitt sendt for noen år tilbake.

- Det er klart at mye av dette aldri ville skjedd på TV for 10 år siden. Tigerpuling i «Kampen for tilværelsen»? Jeg så ikke den komme. «Dritseint med Edel» er veldig gjennomført. I dag slipper du unna med alt. Normene våre er endret, grenser har flyttet seg, sier Nordbø.

Humor må forstås ut fra den tida den er laget, konstaterer han.

- Humor er ferskvare. Nå har vi pinlighetshumoren, som handler om den biten hvor du viser fram noe uhørt og situasjoner som folk absolutt vil hate å komme opp i selv. Det handler om grunnleggende menneskelige behov, som viser fram sånt du er redd for skal skje deg. Dette er den beste metoden for å få folk til å følge med, og le, sier Nordbø.

Han vil ikke diskutere god og dårlig og dum humor.

- Humor er veldig individuelt. Man kan ikke si noe om hva som er god eller dårlig humor. Jeg orker ikke å moralisere over hva folk ler av. Så lenge du ikke skader noen eller driter ut hjelpeløse folk, kan man gjøre det aller meste, sier Nordbø.

I «Dum og dummere To» prøver Jim Carrey og Jeff Daniels så godt de kan å være like infantile og lavpannede som før. Det er ikke fritt for at det føles som om vitsen er blitt litt gammel.

Mer fra Dagsavisen