Kultur
Penger spart, penger tjent?
«Dette er kapteinen: Vi lander en halvtime før tida. Hvis du har en timelønn på 300 kroner betyr det at du nettopp sparte 150 kroner. For de pengene kan du for eksempel kjøpe en parfyme om bord».
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
De fleste ville stusset hvis de fikk denne beskjeden på en flytur. Få ville akseptert logikken. Likevel er det nettopp det vi gjør hver eneste dag når vi handler. Når du slår til på et «Ta tre betal for to» eller «60 prosent rabatt». Hvorfor er det aldri 60 prosent rabatt på kaffe eller melk? Fordi du over tid kjøper like mye uansett. Skikkelige rabatter får du kun på varer med såkalt elastisk etterspørsel. For eksempel charterturer eller kostbare klesplagg. Da vil du nemlig kjøpe mer enn du ellers ville ha gjort. Det er også grunnen til at du ikke sparer penger ved å handle på slike tilbud. Alternativet til å kjøpe en restplass til halv pris er jo nesten aldri å kjøpe turen til fullpris. Det er å bli hjemme. Det er det ingen som forteller deg, for da blir det så vanskelig å selge deg noe.
Ta denne testen neste gang du har gjort et knallkjøp: Sett pengene du tror du har spart på en sparekonto. Ofte finner du at du ikke har spart, du har brukt. Ingen har noensinne blitt rik av å bruke penger. Utenfor privatøkonomien er vi ofte flinke til å tenke på denne måten. Norsk olje er klimavennlig hvis alternativet er kull, frossenpizza blir helsekost med nøkkelhullsmerke på hvis alternativet er enda verre. Fenomenet heter «alternativkostnad», men har et bedre navn på engelsk, «opportunity cost». Hvilke muligheter går jeg glipp av? Det fjerner illusjonen av at du sparer penger ved å kjøpe noe.
Sannheten er selvsagt at om du sparer 20 prosent ved å handle på rabatt, sparer du fem ganger så mye (100%) ved å la være. Bankene kan hjelpe oss her. Snart vil mange betalinger gjøres med mobilen. Tenk at du i beslutningsøyeblikket ser to søyler, en for garderobe, som øker hvis du kjøper en dyr jakke, og en for for eksempel framtidig pensjon, som minker like mye (pluss 30 år med renter). Hjertet ville sannsynligvis banke mindre heftig over jakka. Du kan fortsatt velge å kjøpe den, nå med en bedre erkjennelse av hvilke muligheter du gir fra deg. Det er den egentlige kostnaden.