Det ukjente Tibet

«Norwegians are currently not granted permit to Tibet Autonomous Region (the TAR)».

Beskjeden kommer to uker før avreise og er den femte i rekken endrede visumregler til Tibet i løpet av det knappe året 2013. Slukøret må vi slippe tak i plan A - med forestillingene om å ankomme Lhasa med verdens høyestliggende togstrekning, vandre andpustne opp trappene til Potalapalasset, kjøre langs Brahmaputra, passere fjellpass på over 5.000 meter og kanskje få et glimt av selveste Mount Everest. Tida er inne for plan B.

Selvstendig område

Hvor er Tibet? Spørsmålet er egentlig umulig å besvare. For kineserne er Tibet - eller Zàngq, som de kaller det - en av mange kinesiske regioner, rent bortsett fra at innreise til en del av området er strengt regulert. For mange tibetanere er Tibet et selvstendig etnisk og kulturelt område, som historisk har vært i interessefeltet til stormakter som Kina, India, Storbritannia og Russland - for å nevne noen. Mange av dagens tibetanere oppfatter Dalai Lama som sitt egentlige overhode, men han er forvist av kinesiske myndigheter og lever med sin eksilregjering i byen Dharamshala i indisk Himalaya. Tibet er delt inn i to områder: Det visumpliktige Tibet Autonome Region og det mer åpne Tibet Autonome Prefektur, der visum til Kina er nok for å kunne reise inn.

Nest høyeste flyplass

Vi meisler derfor ut en plan B i samråd med et tibetansk reisebyrå, og sikter oss inn på Kham-området i den tibetanske delen av Sichuan-provinsen.

Utgangspunktet er millionbyen Chengdu, som vi forlater i 35 plussgrader med flyet til byen Kangding med sine 100.000 innbyggere en 40 minutters flytur unna.

Vi lander på et fjellplatå og skjønner den plutselige svimmelheten som rammer alle som én, når guiden som møter oss opplyser at vi befinner oss på verdens nest høyeste flyplass, 4.280 meter over havet. Kjølig er det også, bare 13 pluss. Rutinerte medpassasjerer legger turen innom omkledningsrommene vis-à-vis bagasjebåndene og kommer ut med langbukser og tjukke jakker. Vi vurderer en tur innom oksygenbaren, men ettersom vi skal akklimatiseres på bare 2.500 meter det neste døgnet, dropper vi det.

Grønn verden

Nedover bærer det, tre mil, på veier av Trollstigen-standard. Åsene og fjellsidene er dekket av eng. De karakteristiske bønneflaggene er festet i store felt i åssidene eller strukket i tråd fra en topp til en annen. I blått, oransje, rødt og hvitt vaier de i den kjølige vinden eller ligger på bakken som nedfallsfrukt, i store, fargerike klumper. Menneskeskapte mantra støpt som kjempebokstaver i betong, er gitt stor plass i naturen. Jakoksene krydrer også landskapet som små pepperkorn.

Etter hvert som vi forflytter oss i landskapet, er stupaene og bønnehjulene allestedsnærværende og et klart budskap om at den tibetanske buddhismen gjennomsyrer det meste av menneskelivene her oppe på verdens tak. Bak åsryggene skimter vi, når skyene letter tilstrekkelig, de mektige fjellene i retning Himalaya - topper på over 7.000 meter som rager majestetisk i bakgrunnen.

Få turister

Vi lærer oss å puste i oksygenfattig luft, og tar smått om senn fatt på den egentlige reisen som tar oss tilbake opp på 4.000 meter. Kham er mindre besøkt av turister enn det visumpliktige området og blir omtalt som mer autentisk tibetansk.

Vi treffer i alle fall mennesker som er åpne og nysgjerrige. Her er ingen turistkulisser. Når vi må improvisere med å synge norske folkemelodier på en landsbyfest, er det fordi festen og vi tilfeldigvis fant hverandre da vi måtte ta en litt annen vei enn planlagt. Kvinner kledd i vakre silkedrakter med medgiften hengende tungt rundt hoftene i form av sølvbelter danser ringdans med mennene, mens vi intervjues av de få som kan litt engelsk.

Vi tilbringer også et døgn på såkalt homestay i en tibetansk familie, på en bondegård i en bitteliten landsby. Fjøset er i første etasje, menneskene i andre og låven i tredje. Husene har også et hellig rom utstyrt med tromme, røkelse, buddhafigurer og annet som skal til for at lamaen som kommer på husbesøk med jevne mellomrom, skal kunne utøve sine ritualer.

Festivaltid

Vi drikker jaksmør-te og spiser jakost og jakkjøtt sammen med vertskapet, og konverserer gjennom medbrakt pekebok og videoopptak fra Norge på nettbrettet. Vi reiser rundt i området i en uke og får med oss nok buddhistiske templer og religiøse fester til å dekke behovet for livstid.

Munkene, kledd i sine gule og okseblodfargede drakter, er en naturlig del av gatebildet. Vi våkner og sovner til lyden av klostrenes store bronse-lurer som nærmest rauter en dyp, monoton basstone - det er nemlig festivalsesong, og i Tibet betyr det først og fremst religiøse fester med maskedans og prosesjoner.

Størst inntrykk gir likevel naturen, for det er nesten overjordisk vakkert å vandre i grønn sommereng med velkjente prestekrager, smørblomst og forglemmegei, mens himmelen med sitt skiftende lys er så nær og fjellene i horisonten så skremmende mektige og nesten truende - spesielt når tordenvær bryter løs. Ikke minst byr menneskene, med sin åpenhet, nysgjerrighet, vennlighet og annerledeshet på opplevelser som gir fornyet tro på menneskeheten og vår felles skjebne her på jorda.

reiseliv@dagsavisen.no

Visumsituasjon for reiser til 
Tibet Autonome Region (TAR)

Visumsituasjonen til denne delen av Tibet, som inkluderer mange av de største og mest kjente turistattraksjonene, er uforutsigbar. Området stenges i perioder helt for enkelte nasjonaliteter, eller det kreves at et visst antall personer søker visum og reiser sammen. TAR blir ofte stengt siste halvdel av februar, hele mars og deler av april på grunn av markeringer av det tibetanske opprøret mot Kina i 1959. Fra april 2013 var området en periode åpent for alle unntatt turister fra Norge og en del andre land, før det ble midlertidig stengt igjen. I skrivende stund er restriksjonene hevet for alle nasjonaliteter unntatt nordmenn. Ta kontakt med den kinesiske ambassadens visumseksjon for å sjekke den aktuelle situasjonen.

5 grunner til å reise 
til den åpne delen 
av Tibet

1) Opplev den delen av Tibet som ikke er kinesifisert før det er for sent!

2) Gå tur på verdens tak i frodigvakkert landskap omgitt av verdens høyeste fjell!

3) Møt gjestfrie mennesker som er oppriktig interessert i å finne ut hvem du er, siden det er langt mellom turistene her.

4) Gå ut av komfortsonen ved å leve noen dager hjemme i en bondefamilie der du kan reflektere over materielle verdier og ulike livsanskuelser.

5) Besøk templer og klostre der tibetansk buddhisme utfolder seg i en tidløs tradisjon.