Turbonegro gjør comeback for andre gang. I dag utgis albumet «Sexual Harassment», deres første på fem år, hvor de synger om homosex, amfetamin og vold, omtrent som vanlig. Men denne gangen ser de ikke ut til å erte på seg noen. Kanskje de ikke engang prøver?
– Vi opererer i vårt sedvanlige karikerte Turbo-univers av elektriske åler og menneskekjøtt til salgs. Jeg ser at det blir etterlyst opprør og ungdomsangst. Men det hadde blitt virkelig patetisk om vi hadde gått inn for det, mener Thomas Seltzer (42), bandets grunnlegger, bassist og låtskriver.
«Er det for enkelt når Turbonegro ikke provoserer lenger? Savner jeg rett og slett følelsen av å bli litt forulempet av gruppa?» skrev Dagsavisens anmelder Geir Rakvaag, i en ellers rosende omtale av plata, som fikk opptil flere femmere fra anmelderne i norske aviser og etermedier i går.

– Så langt virker det som det mest provoserende Turbonegro kan gjøre, er å ikke provosere. Da blir særlig journalister på min alder provosert. Jeg skjønner at det er et punkt det er lett å ta oss på: «De ressurssterke 40-åringene i Turbonegro tar pause fra G8-toppmøtet og glemmer å provosere», sukker Thomas Seltzer.
– Men jeg har spilt i punkband i 32 år nå. Punk som opprør tok slutt for veldig mange år siden. Det jeg liker, er at det alltid har vært mange bra gitarriff i punken. Det har blitt glemt i opprør, hanekammene og kjettinger, sier Seltzer, med de tre siste ordene uttalt i hermetegn.

Gitarist Knut Schreiner (36), fortsetter på temaet:
– Det ville være tåpelig å tro at punk kan være noe provoserende i 2012. Ideen om provokasjon som en vei til kommersiell suksess lever i høy grad gjennom artister som Lady Gaga og Madonna. Provokasjon er blitt litt kjedelig, synes jeg. Jeg har mistet interessen for det, sier Knut Schreiner.
Medgitarist Rune Grønn påpeker:
– Turbonegros virkelige provokasjon på 2000-tallet var å ta steget ut fra punk-undergrunnen og opp til et mainstream publikum.

Levende døde

Egentlig var Turbonegro erklært døde, iallfall i koma, etter at vokalist Hank Von Helvete sluttet i bandet. De holdt sin siste konsert med Hank Von Helvete høsten 2009. Så gikk han over til scientologi, teater og generell kjendis-virksomhet.
– Jeg har ikke snakket med Hank på flere år, sier Thomas Seltzer.
Sist sommer kom bandet opp med ideen om å la en av Turbonegros fanklubb-organisatorer, britiske Tony Sylvester (39), prøve seg som vokalist i fjor. Dermed falt brikkene på plass igjen, og Turbonegro satte i gang med ny plate. Sylvester forteller om første gang han hørte Turbonegro:
– Det var «Ass Cobra»-plata i 1996. Jeg slått av hvordan de visuelt og musikalsk drev gjøn med artister jeg elsket – som Beach Boys og Alice Cooper. Turbonegro var konfrontative. De ville bryte med sosiale normer,   undergrave kulturen de kom fra, ergre omverdenen, sier Tony Sylvester.
– Men det musikalske landskapet har endret seg så radikalt de 20 årene Turbonegro har holdt på. På 90-tallet skulle alt være autentisk og underspilt – grunge, shoegaze, hardcore punk. Turbonegro spilte arenarock for folk som hadde betalt fem dollar for å gå på punkkonsert. Det syntes jeg var kult. Det irriterte folk. Men hele den ideen om autentisitet er meningsløs i dag, sier Tony Sylvester.

Masker og pyro

Neste lørdag spiller Turbonegro på den nye festivalen i Holmenkollen, på den største scenen før hovedattraksjon Kiss. To band med sminkemasker, utskiftbare medlemmer, fyrverkeri og 70-talls gitarrock. Hva er forskjellen på Kiss og Turbonegro i dag?
– Forskjellen er at vi har nettopp gitt ut en vital plate. Det har ikke Kiss gjort på noen år, Jeg vet ikke om Gene Simmons i det hele tatt er interessert i lage vital musikk, fastslår Thomas Seltzer.
– Vi gjør ikke dette fordi vi er avhengige av bedriften Turbonegro. Vi har alle karrierer og liv ved siden av. Vi kunne brukt sommeren til helt andre ting enn å dra rundt og spille på festivaler. Vi gjør dette av oppriktig kjærlighet til musikken, sier Thomas Seltzer.
– Det teatralske er likheten mellom Kiss og Turbonegro. Men Kiss er også vulgærversjonen av det Alice Cooper, Bowie og Stones gjorde på 70-tallet. Kiss var hardrock for barn. De betydde mye for meg da jeg var liten. Jeg fikk internalisert en del av rockens klisjeer gjennom å høre på Kiss. Når det er sagt: Mye av Kiss' musikk er ganske jævlig, fastslår Knut Schreiner.
– Men jeg prøver å ikke virke for distansert over det å spille sammen med Kiss i Kollen. Det er noe litt fint over det at utenomjordiske rockstjerner fra min barndom er noen vi nå deler scene med.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Tilegnet Utøya-offer

Turbonegros comebackalbum er tilegnet ett av Utøya-ofrene: Erlend Hovden (15) var medlem av Turbojugend Skien.
– Han var en av de yngste som ble skutt på Utøya. Han var et Turbo-barn. Så det er en gest til en av våre som ble tatt. Alle på Utøya var våre, mine og dine, understreker Thomas Seltzer.
Utenom Turbonegro har han de siste årene ledet «Trygdekontoret» på NRK3, og fikk i år Gullruten som beste programleder. Trygdekontorets diskusjonsprogram om 22. juli fikk svært mye ros.
– Det er alvor i Turbonegro også. Vi har også tidligere dedisert plater til avdøde brødre, sier Seltzer.
Det nye Turbonegro-albumet har også en dedikasjon til Ryan Dunn, «Jackass»-personlighet og profilert Turbonegro-fan, som døde i en bilulykke i fjor, 34 år gammel. «Dedicated to the memory of Ryan Dunn and Eivind Volvo Hovden. R. I. P» er plateomslagets siste ord.