Sterk kritikk mot e-moms

Fra 1. juli neste år blir det dyrere å kjøpe utenlandske e-bøker, abonnere på e-aviser, streame musikk, se tv-programmer eller leie film på nettet. Regjeringen innfører nemlig merverdiavgift for kjøp av «elektroniske tjenester» i utlandet, etter modell fra EU. Det betyr etter alt å dømme at prisene hos Kindle og Spotify øker for deg og meg, kanskje med så mye som merverdiavgiftssatsen på 25 prosent, mens staten venter seg 150 millioner kroner årlig.

Norske innholdstilbydere betaler allerede merverdiavgift for salg av e-kultur, og Finansdepartementet argumenterer med at ordningen vil gi like vilkår i et marked som er økende.

– Kulturfritaket forvitrer

Men den nye avgiften møter sterk kritikk, fordi den sees i sammenheng med diskusjonen om moms på norske e-utgaver av aviser, bøker og tidsskrifter, som i sine papirversjoner er fritatt.

Universitetslektor ved Institutt for informatikk, Gisle Hannemyr, synes alle kulturprodukter i prinsippet bør slippe merverdiavgift.

– De øker kulturnivået og kunnskapen i samfunnet. Derfor er det merkelig at man innfører en slik avgift, bare fordi døde trær erstattes med nuller og ettall, sier han.

Hannemyr tror også at ordningen vil bremse overgangen fra fysisk til digitalt kulturkonsum.

– Hadde vi ikke vært så rike og teknologikåte, ville jeg sagt at dette grepet gjør Norge til en teknologisinke. Det er bakstreversk, sier informatikkforskeren.

Han mener avgiftsfritaket til en del kulturprodukter vil forvitre, som en følge av regjeringens holdning.

– Når stadig mer av kulturkonsumet blir elektronisk, vil det om noen år ikke lenger være noe merverdiavgiftfritak for kulturprodukter som bøker, aviser og tidsskrifter, sier Hannemyr.

– Uten fnugg

Heller ikke Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal, ønsker ordningen velkommen.

– Vi vil gjerne at nordmenn skal lese både engelsk og norsk litteratur. Problemet er at e-bøker får et handikap i forhold til papirbøker, sier Buset, som synes det er vanskelig å forstå at regjeringen mener alvor med dette.

– Når man leser deres rent tekniske beskrivelse av at en bok mister sin «varekarakter» når den distribueres elektronisk, og dermed er å betrakte som en momspliktig tjeneste, er det veldig, veldig rart. Og uten fnugg av kulturpolitisk argumentasjon, sier Buset.

Han frykter at Norge er i ferd med å avgiftsbelegge skjønnlitteraturen med en ren teknisk begrunnelse.

– Skjer overgangen fra papir til nett raskt, kan regjeringen alt være for sent ute når de kommer med sin varslede avklaring i spørsmålet om moms på norsk e-litteratur i 2013. Jeg tror ikke at papirbøkene forsvinner, men av og til må man tenke i slike scenarier, sier Buset.

Bokbransjen har tidligere valgt å utsette den norske e-boksatsingen i påvente av et momsfritak, men har nå signalisert at en lansering med moms må finne sted tidligere.

Også Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen ser forslaget som et forsøk på å snikinnføre kulturmoms på bøker, aviser og tidsskrifter i Norge.

– Forbrukerne har vendt seg til at det som finnes på nettet skal være gratis. Dette forslaget vil gjøre det enda vanskeligere å få tannpastaen tilbake på tuben. I tillegg øker det faren for piratkopiering, sier han.

– Det er et ille grep i feil retning, legger Thommessen til.

– Bare tull, egentlig

Ifølge Finansdepartementet er det selgeren som skal kreve inn den nye avgiften. Det legges opp til en forenklet registreringsprosess for utenlandske innholdstilbydere, etter en modell som alt finnes i EU.

Thommessen tviler likevel sterkt på at det vil vise seg mulig å gjennomføre ordningen.

– Spørsmålene står i kø, og dette kommer til å lekke som en sil. Man kan nærme seg de store aktørene, men gidder de å ta byrden for et så lite marked som det norske? Så kommer alle de aktørene man ikke får tak i. Og de som opererer fra regimer der norske myndigheter ikke har innpass. Nei, dette er bare å argumentere seg rundt den kinkige e-boksituasjonen regjeringen har satt seg i, sier Thommessen.

Han får støtte av Hannemyr, som mener avgiften vil føre til at flere velger å opprette en virtuell tilstedeværelse i USA, der mye av innholdet norske forbrukere kjøper stammer fra. Mange omgår allerede begrensninger i import av elektronisk kulturinnhold på denne måten.

– Dette er et påfunn som tilsynelatende likestiller norske og utenlandske aktører, men det er avhengig av en ekstrem grad av samarbeidsvilje – både fra de utenlandske aktørene, som må melde seg inn i det norske momsregimet, og fra de norske forbrukerne, som ikke skal omgå regimet.

– Tror du det er gjennomførbart?

– Nei. Men det vil jo se ut som om man gjør noe. Dette er bare tull, egentlig.