Kultur

Her er e-boka som endrer Bok-Norge

Norske aktører gjør seg klar til å knive om norske e-lesere.

Ennå er Elittera eneste norske aktør som selger e-bøker på nett. Men i november starter Den norske bokdatabasen, med tunge aktører som Aschehoug og Gyldendal med på laget. Cappelen Damm er inne på eiersiden i begge.

På nettsiden digitalbok.no ligger norske backlistede titler ute til rundt 20 kroner under pocketpris. Daglig leder Eddy Robertsen i Elittera vil ikke oppgi salgstall.

– Men vi har solgt veldig mye, mer enn budsjettert. Biografiene om Trond Kirkvaag og Tikken Manus går godt, vi selger også mye av backlistetitler til 79 og 99 kroner. De første kundene våre kjøpte først og fremst fordi de er opptatt av teknologien, men nå ser vi at de bokleserne som kjøper tre-fire bøker i måneden, også er interesserte, sier han.

Pris-krig

40.000 engelske titler ligger ute på Elitteras nettbokhandel, digitalbok.no, men bare 300 norske. Planen er å kunne tilby 500 norske titler i løpet av de neste månedene og 1.000 innen året er omme, ifølge Robertsen i Elittera.

1.000 norske e-titler vil også Den norske Bokdatabasen tilby når den åpner i november.

– Men vi regner med å øke antallet kraftig i løpet av de neste to-tre årene. Hvis man sier at det er 60.000 norske titler i handel til enhver tid, vil det kunne være naturlig å gjøre 10.000 til 12.000 titler tilgjengelige som e-bok i nær framtid. i tillegg kommer relanseringer av den gamle bokskatten. Dersom vi virkelig lykkes, kan vi få 25.000 norske e-bøker i løpet av fem år, sier Edmund Austigard, prosjektleder for Den norske Bokdatabasen.

– Det er viktig at bransjen tar grep nå, når vi ser Amazon vokse, mens Google skanner norske bøker i stor stil. Dette handler om å opprettholde det norske litterære systemet, om kulturpolitikk og om å bevare norsk språk og litteratur, sier Austigard.

Med e-boka vil norske forlag spare inn kostnader på salg og distribusjon. Men hvor billig kan e-boka bli? Klart billigere enn papirboka, mener Robertsen i Elittera.

– Prisen bør ligge et sted mellom 15 til 30 prosent av prisen på papirboka, sier Robertsen.

Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal, er enig i at leserne har krav på billigere e-bøker.

– Men det kommer an på om e-bøker får momsfritak på samme måte som papirbøkene. 20 prosent billigere enn fastpris er nok et riktig krav, men jo lavere man priser, jo vanskeligere blir det å tjene penger, sier Buset.

Forleggerforeningen og Forfatterforeningen har nå pause i forhandlingene om hvor mye forfatterne skal få av e-bok-krona. Buset er ikke villig til å gi mer til forfatterne.

– Når alle har fått sin andel av bokkrona, mener jeg det er rimelig å gi det som blir til overs til leseren i form av lavere pris.

Åpner for google

– På hvilken måte skal dere kunne konkurrere med Bokdatabasen?

– Vårt mål er å få halvparten av distribusjonen. Flere av de mellomstore forlagene, som Samlaget, vil bare levere til oss. Vi satser på enklere modeller, bedre priser og en mer åpen, forutsigbar forretningsmodell, sier Robertsen i Elittera, som i Dagens Næringsliv har kritisert konkurrenten for monopoldannelse der de små forlagene og bokhandlene havner i skvis uten innflytelse.

Buset i Gyldendal mener kritikken ikke er treffende fordi Bokdatabasen er «åpen for alle».

I juni meldte søketjenesten Google at de vil gå inn på e-bok-markedet og dermed utfordre nettbokhandelen Amazon som selger e-bøker til lesebrettet.

– Hvordan skal forlagene takle konkurransen fra store aktører som Google eller Amazon hvis de kan slå dere på pris?

– Hvis de kommer med forretningsmessige interessante tilbud, kan det hende vi takker ja. Ingen av dem er ennå er interessert i det bittelille norske markedet. Men nå er vi først og fremst opptatt av å få vår egen løsning på plass, sier Buset i Gyldendal.

– Hvordan skal bokbransjen unngå krisen musikkbransjen har havnet i?

– Nye løsninger og forretningsmodeller må utvikles. Vi må lykkes med å forklare folk at forlag og bokhandlere ikke er overflødige i ebokverdenen og at bøkene derfor ikke kan bli gratis. Politikerne legge til rette så opphavsretten kan håndheves også i den digitale verden. Årsaken til at forlagsbransjen ikke har tatt tak i dette før nå, er at leserne ikke har vent seg til å lese på en skjerm ennå.

Mer fra Dagsavisen