Stiv sjø på sjørøverøya

– Vi skal til øya, sjørøverøya, vi drar dit når vinden har løya, synger fem kjekke unge menn i matrosuniform, til refrenget på sommerslageren «Copacabana».

Tonen er satt. Kruttårnteateret i Staverns versjon av «Skatten på sjørøverøya» blir neppe tradisjonelt barneteater som holder seg strengt til Robert Louis Stevensons klassiske roman fra 1883, en mistanke avslutningen av sangen bekrefter:

– Ingen er feite og alle er streite, ingen er feite og alle er streite på vår sjø-rø-ver-øøøøy! synger matrosene.

Alle ler. De voksne av det med streit og de små av det med feit, og hele gjengen av matrosenes overdrevne grimaser.

Prompehumor

Men selv om boka ikke akkurat følges slavisk i denne versjonen av Sjørøverøya, ligger den i bunnen. Mens «Hildringstimen» klunker i bakgrunnen, stifter publikum raskt bekjentskap med 14 år gamle Jim Hawkins, som drømmer om å dra til sjøs. Han blir venn med den gamle kapteinen Billy Bones, som bruker dagene på å drikke, fise og gjemme seg for «den stivnakkede piraten», bedre kjent som Long John Silver. Det er bare det at han ikke klarer å holde tett hver gang noe skummelt skjer. Bak altså.

– Prooomp, sier det, og barna hyler av latter. Billy Bones avslører for skumle Tim Blind hvor han er, og drepes samme kveld, mens Jim Hawkins ser på.

– Livet har vært en revy. En skikkelig dårlig en! Tullerevy, rekker Billy å si, denne gangen til foreldrenes åpne lattergap.

Barneteater for voksne

Og sånn fortsetter det så noenlunde etter originalromanens plan. Jim Hawkins arver Billy Bones skattekart, og får bli med til sjøs for å leite etter skatten. Hemmeligheten kommer ut, og Long John Silver lurer seg med skuta som kokk. Han blir venner med Jim, som han redder fra å drukne, bare for like etterpå å avsløre sitt egentlige, onde selv. Hvordan det hele ender trenger ikke å røpes her – det holder egentlig å si at historien hele tiden fortelles med store doser både voksen og barnslig humor, ofte med replikker som fungerer på begge plan samtidig. De voksne ler av grovisen, barna av ablegøyene, alle av hverandre.

– Vi lager teater som vi syns er gøy. Barneteater på våre premisser, med vår humor. Egentlig er det vel nesten barneteater for voksne, sier John F. Brungot, som spiller det rimelig skeive besetningsmedlemmet Maurits, som helt åpenbart har ett og annet på gang med Doktor Laurits borte i «Kapteinens Luggage», og den dumme skurken Bønna, som prøver å hjelpe Long John Silver å finne skatten.

Vennetradisjon

Tidligere år har Kruttårnteateret satt opp familieklassikere som «Robin Hood», «Askepott» og «Peter Pan». Besetningen varierer, men alle av årets skuespillere har vært med minst ett år tidligere. I år, som i fjor, er det bare gutter på scenen.

– Vi er en vennegjeng som har drevet med dette i mange år. Kruttårnet her på Citadelløya er perfekt for teater. Man får så mye gratis av lokalet. Det er intimt og annerledes, og så får man en fin båttur ut hit på kjøpet, sier Trond Fausa Aurvåg, som spiller både prompepiraten Billy Bones og nakkeslarkete Long John Silver i årets oppsetning.

Men noen hemmelighet er Kruttårnteateret ikke. Da Dagsavisen kom på besøk, en av de få solfylte sommerdagene i år, var forestillingen fullstendig utsolgt. Den som vil sikre seg billetter, har bare to uker på seg: Siste forestilling er lørdag 4. august.