Vidunderlig og vanskelig

Det begynner der de vanlige historiene slutter: De to som er forelska harfått hverandre og ligger og pludrer og flørter. Så kommer hverdagensjalusien og ikke minst den mulige berømmelsen.

Med sang dans og tuba blåses forestillingen i gang for regissør KjerstiHaugen har lagt seg tett opp mot kabareten: Her er det ingen avstand tilpublikum scene og sal går i ett og skuespillerne bryter ofte ut avfiksjonen og forteller oss hva som skjer eller har skjedd. Vi befinner oss ifantasibygda Bløygen verdens minste kommune. Her bor det bare åttemennesker. To av dem Bidger og Esmiluni er utrolig forelska og nå vilordføreren at de skal reise til «verdsmeisterskapen i pludring ogromantikk» og slik skal den lille kommunen fange verdens oppmerksomhet. IBelsviks univers er skikkelsene outrerte men har sjel og personlighet; deer mennesker og ikke sjablonger.

Dette er en av de sjeldne forestillingene som henvender seg like mye tilbarn som til voksne. Handlingen er enkel figurene morsomme for de små mensom gode karikaturer er de så forenklet at vi gjerne dveler ved dem. Denegentlige hovedpersonen den som skaper driv og konflikt er den blindtforelska bensinstasjoneieren Bjørn Disel. Han er rasende på Bidger «denflyndra!» og prøver stadig å sabotere forholdet mellom ham og Esmiluni. Mensom alle de andre figurene er Bjørn Disel mer kompleks enn ved førsteøyekast han er en morsk mann som følelsene fullstendig har tatt kontrollover en mann som forsøker å følge konvensjonene men som er fra seg avsjalusi og bunn ulykkelig. I Pål Sverre Valheim Hagens skikkelse blir hanuforglemmelig han er frastøtende fandenivoldsk og gjenkjennelig knust. Herer det mange treffende skuespillerprestasjoner. Det eneste som ikke fungererhelt er det forelska paret. Å vise forelskelse på en scene er risikabeltog akkurat her er forestillingen nær ved å snuble. Kirsti Stubø og MortenEspeland som er de to kjærestene formidler ikke nok av det absurde ogforvrengte i Belsviks univers og tidvis heller den sukkersøtesvermringingen deres mot det flate og forutsigbare.

I begynnelsen av denne forestillingen lurer vi på hvordan Belsvik skal løsede vanskelighetene han presenterer: Hva skal skje nå når de forelskedeallerede har fått hverandre? Skal bad-guy-Disel lykkes i sitt prosjekt med åtorpedere forholdet? Og hva med konkurransen skal det forelska paretvirkelig vinne? Men Belsvik har ikke tenkt å gjøre noe med noen av disseproblemene. Jeg skal ikke røpe mer enn at de brettes ut og dveles ved og atdet kommer noen fine tanker om kjærlighet og samhold ut av det hele. Og fordem som vil reflektere videre kan det leses inn en hylling av hverdagen ogen brodd mot å gjøre profitt på følelser og mot tomheten ireality-konkurransene.