Nordnorsk debutantår

Knut Hamsun skrev derfra og Herborg Wassmo gjør det fremdeles. Men så spesielt mange forfattere har ikke våre tre nordligste fylkene fostret. Ikke før nå. Av årets fem skjønnlitterære debutanter på Aschehoug forlag er hele tre fra Nord-Norge.

Heine T. Bakkeid (32) er en av de tre. Han har skrevet romanen «Uten puls» som handler om et lite sted hvor dopet flyter fritt og unge folk dør av narkotikabruk hvert år. Ifølge forfatteren selv er fortellingen mer enn løselig knyttet til bygda der han vokste opp Belnes i Gratangen et stykke fra Harstad i Troms.

– Jeg forteller hvordan det var å vokse opp på et så lite sted så fullstendig gjennomsyra av dop og hvor så mange unge mennesker tar selvmord på grunn av dopet. Det meste av det som skjer i «Uten puls» er basert på egne opplevelser sier han.

Nietzsche i Tromsø

Selvopplevde hendelser er stikkord også for Stian M. Landgaard (28) som har skrevet romanen «Herrer i åndenes rike» fra universitetsmiljøet i Tromsø.

– Det er ingen nøkkelroman med lett gjenkjennelige karakterer. Men jeg henter inspirasjon fra miljøet på universitetet sier han.

I likhet med hovedpersonen i boka kom Landgaard tilbake til Tromsø etter studieopphold i Bergen for å skrive filosofioppgave om Nietzsche. Der bor han fremdeles.

– Det var mange kjepper i hjulene som gjorde at det ble vanskelig å få skrive om Nietzsche og det er noe av dette jeg beskriver litterært. Derfor måtte handlingen legges til Tromsø ikke Bergen.

– Så hele boka er et nidskrift mot Universitetet i Tromsø?

– He he nei det er ikke så ille. Den handler minst like mye om hovedpersonens personlige utvikling. Han prøver å sette Nietzsches filosofi ut i livet men finner etter hvert ut at det skaper konflikter med venner og familie og at det kanskje er lurt å moderere seg noe.

Værhard konflikt

Heine T. Bakkeid forstår godt at Stian M. Landgaard har lagt romanen sin til vår nordligste universitetsby:

– Alle som ikke reiser sørpå reiser jo til Tromsø. Jeg har lest at en enorm del av befolkningen der er mellom 18 og 25 år. Miljøet blir fort ganske spesielt på typiske studiesteder. I Tromsø får man være i fred om man vil. Det kan derimot være kvelende tett i bitte små bygder som den jeg skriver om sier han.

Gøhril Gabrielsen (45) som er Aschehougs tredje skjønnlitterære debutant med røtter i Nord-Norge skriver gladelig under på akkurat det. Hun har lagt handlingen i romanen «Unevnelige hendelser» til en liten ikke navngitt øy i grensetraktene mellom Troms og Finnmark dit en kvinne vender tilbake for å nøste opp sin mors og fars fortelling.

– Ingenting av det jeg skriver er selvopplevd. Likevel hadde det vært umulig for meg å legge denne fortellingen til en annen landsdel enn Nord-Norge. Handlingen måtte skje et lite sted. Småstedene har en egen stemning. De er mer gjennomsiktige og konfliktene mer synlige. Det lille flertallet dominerer veldig.

– Men det finnes jo mange småbygder i resten av landet også?

– Jo men naturen spiller også en viktig rolle i denne fortellingen sammen med været. Det skifter fort og påvirker menneskene og stemningen nordpå veldig.

Litterært folk

At det er tre debutanter fra Nord-Norge akkurat i år er nok tilfeldig tror de tre.

– Da jeg satt og skrev tenkte jeg at ingen skriver fra Nord-Norge. Så så jeg listen fra forlaget og ble temmelig overraska sier Bakkeid som bor og jobber i Stavanger.

Men har de tre bøkene noe felles ut over at alle forfatterne hentet inspirasjon fra miljøet de kommer fra? Finnes «den nordnorske stemmen»?

– Tja. Godt spørsmål. Føler meg ikke som «typisk nordnorsk» selv i alle fall. Jeg orienterer meg mer mot norsk og regionalt tankegods sier Landgaard.

Han tenker seg litt om.

– Det eneste jeg kan komme på er at vi har lang tradisjon for fortellinger nordpå. Oluf og gjengen er jo liksom folkets stemme. Kanskje er det den folkelige stemmen som er blitt mer «høylitterær» i år?