Hvite niggere

ROMAN

Melania G. Mazzucco

«Vita»

Oversatt av Kristin Gjerpe Cappelen

Langt fra la dolce vita i historisk roman fra det italienskeutvandrermiljøet i New York.

«Are Italians White?» het en bok fra 2003 om italiensk emigrasjon til USA.Forsiden viste en italiensk familie på Amerikabåten bondsk fattigslig ogmed bare én forelder. De italienske emigrantene var New Yorks hvite niggerelutfattige arbeidere som utvandret i hopetall i løpet av en ganske kortperiode rundt 1900. Siden har denne historien mer eller mindre forsvunnetfra den kollektive hukommelsen etter hvert som italienerne enten reistetilbake etter år med ydmykelser eller klarte seg bra. Ingen av gruppene harønsket å huske. Men nettopp imperativet «å huske å huske» satte i gang denitalienske forfatteren Melania G. Mazzuccos arbeid med romanen «Vita» derhun bruker sin egen familiehistorie for å fortelle om den generasjonenitalienere som hadde Amerika som «sin krig» sin initiering til voksenlivet.

Gjenforening

I 1903 reiser barna Vita og Diamante Mazzucco fra Napoli til New York medbåt. Vita skal gjenforenes med sin far mens Diamante skal tjenetilstrekkelig med penger som han skal ta med tilbake til familien. Diamantesførste møte med mulighetenes land skjer med buksene nede for dommerne påEllis Island og herfra veves barne- og ungdomsårenes bakteppe av slum litemat arbeidsulykker utnytting rasisme mafiavirksomhet barnearbeidprostitusjon og død. Hundre år senere prøver jeg-fortelleren Diamantesbarnebarn Melania å rekonstruere familiesagaen og forstå utvandringensimplikasjoner for dem som dro og for deres etterkommere.

Motoren i romanen er kjærlighetshistorien mellom Vita og Diamante som blirforelsket kommer bort fra hverandre og forsøker å finne tilbake tilhverandre igjen. Mens denne motoren dessverre går noe på tomgang etter hvert? lengselen blir litt for påståelig kjærlighetshistorien litt velmelodramatisk ? finnes det tragiske potensialet likevel til overmål iromanen gjennom Mazzuccos imponerende levendegjøring av de historiskeforholdene.

Barna som vokser opp delvis foreldreløse og uten skolegang blantkafévinduer som roper ut: NO DOGS NIGGERS ITALIANS skaper en slags dickenskskildring av Little Italy som stadig refererer til Onkel Toms hytte. Vita ogDiamante jobber på likhuset på jernbanen starter restaurant og går tilsengs med mafiaen. Om både bilder og språkstil iblant tangerer gråtendesigøynerbarn-kitch er også utsnittene av den urbane fattigdommen såoverveldende grusomme at gufset fra New York-vinteren slår imot leseren. Enav de sterkere scenene i romanen skildrer hvordan Vita Diamante og de andrebarna kremerer hennes sterkt premature dødfødte lillebror på toppen av NewYork Times-bygningen og asken av den «amerikanske broren» flyr bort overManhattan.

Troverdig

«Historien om en familie uten historie er deres legende» sierjeg-fortelleren. Svært få dokumenter og bilder kan fortelle henne noeholdbart om familien slik kildematerialet gjerne er sparsomt forhistorikeren som rekonstruerer de fattigstes livshistorier. Det kommer klartfram hvor lite Mazzucco med sikkerhet kan vite om sin bestefar og hansomgangskrets. Like fullt formidler hun en troverdig og spennende historie omderes diamantharde vita som hjelper oss å huske en lite fortalt bitav italiensk og amerikansk historie.