Heimferds lange reise

Norsk nasjonalfølelse trøndersk navnestrid og knallhard målkamp. Der har du bakteppet for Ludvig Irgens-Jensens storslåtte dramatiske symfoni «Heimferd» som spilles i Oslo domkirke i kveld med Kringkastingsorkesteret to kor og seks solister.

– Verket ble skrevet til 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1930. Norge var en ung nasjon med behov for å bygge seg en norsk identitet og man kan formelig høre det unge Norge storme fram i dette verket sier Bente Johnsrud festivaldirektør for Oslo Kirkemusikkfestival som går av stabelen denne uka.

Nasjonsbygging

«Heimferd» tar utgangspunkt i Olav den helliges fall på Stiklestad og innføringen av kristendommen i landet. Verket skulle være et nasjonalt samlingspunkt og minne den unge nasjonen om tidligere storhet – samtidig som det pekte mot framgang og vekst.

Men før det ble et musikalsk nasjonalmonument førte «Heimferd» til trøndersk oppstandelse. Da det storslåtte verket skulle framføres i den nyrestaurerte Nidarosdomen på Olavsjubileet i 1930 nektet korene i Trondhjem å synge det. Den nynorske teksten Irgens-Jensen hadde satt musikk til var nemlig skrevet av Olav Gullvåg ihuga målmann og forkjemper for at Trondhjem skulle skifte navn til Nidaros. Selv om et stort flertall i Trondhjem gikk mot navneskiftet ble det først flertall for Nidaros på Stortinget før kompromisset Trondheim kom på plass.

Populært i Oslo

Slik fikk «Heimferd» sin uroppførelse i Oslo like før jul 1930 der det ble så populært at de to opprinnelige oppførelsene ble til tretten.

– «Heimferd» reddet økonomien til Filharmonien i Oslo det året sier dirigent Peter Szilvay.

Han holder Irgens-Jensen (1894-1969) som en av de virkelig store norske komponistene – som burde stått langt oftere på orkestrenes program.

– Irgens-Jensen var en selvlært beskjeden mann som hadde en veldig bredspektret utdannelse. Han hentet inspirasjon fra mange forskjellige steder sier Szilvay.

Man kan ifølge dirigenten godt merke den europeiske påvirkningen i Irgens-Jensens musikk for eksempel fra komponister som Wagner Bruckner og Mahler.

– Men samtidig hører man veldig godt at det er norsk. Irgens-Jensen er storslått og universell i tonespråket. Han er både norsk europeisk og universell på én gang.

Tilegnet Stålsett

Kirkemusikkfestivalen har tilegnet kveldens oppførelse til biskop Gunnar Stålsett styreleder for festivalen.

– Det religiøse elementet er godt tilpasset ham: den åpne tilgjengelige folkekirken. Dette er et veldig tilgjengelig verk og ikke vanskelig musikk. Man føler det historiske suset og de europeiske strømningene i Europa på 30-tallet sier Johnsrud.

– De europeiske nasjonalistiske strømningene i Europa var ikke nødvendigvis bare sympatiske?

– Første gang jeg hørte «Heimferd» tenkte jeg at jeg ikke ville ha det oppført fordi det virket litt for nasjonalistisk. Men etter å ha hørt mer på det kom jeg til at det hadde den friskheten som skulle til. Dette er et veldig levende sterkt og fint verk. Man kjenner formelig vikingkongen som puster en i nakken når man hører dette.