Stor ståhai for ingenting

FILM

«Stor ståhai»

Regi: Vicky Jenson

USA 2004

Det amerikanske animasjonsmiljøet har en forkjærlighet for dypvannsfiske ogskjærgårdsfloskler. «Stor ståhai» er det tredje animerte undervannseventyretpå få år en musikalsk trekkoppfisk av en film som snurrer viltert av gårdepå sprelske innfall og en klisjémettet moralhistorie men som erunderholdende nok underveis.

Det er DreamWorks («Shrek»-filmene «Spirit») som står bak dette musikalskelystspillet om av havets slitere. Oscar en tungeskrubber i hvalvaskerietdrømmer om et liv i sus og bølgebrus på toppen av Revet og har ikke blikkfor forelskelsen i øynene til bestevennen Angie – en sann engel. Detopprørte havet trues av haiene mafiategnede svartjakker som gjør livet surtfor vanlig stimfisk. Bare en av haiene er avvikende og det til gagns. Somvegetarianer og generelt fintfølende går Lenny på tvers av familien ogspesielt faren selveste Gudfisken Don Lino og lever ut filmens moral: Duskal ikke spise de som er mindre enn deg selv. Når Lenny og Oscars veiermøtes og Oscar i et anfall av hvit løgn forteller at han har drept Lennysbror blir Oscar det store idolet som oppnår alt han har drømt om. Helt tilhan må bevise sin overlegenhet og blir stående i fare for å måtte «sove medfiskene».

Som en pastisj på mafiafilmer og – serier som «Gudfaren» og «Sopranos» er«Stor ståhai» innledningsvis en fest ikke minst på grunn av Lenny haiensom får brekninger av å tenke på smaken av reke. Filmen er også en indirektekarikatur på det moderne og alltid direktesendte mediesamfunnet og med på åkrydre persongalleriet er den finnefagre Lola vaskerieieren Sykes og de toinfame brennmanetene Ernie og Bernie. Men nettopp denne kvartetten og deninterne mediesjargongen er også grunnen til at filmen fungerer dårligere inorsk dubbing enn på originalspråket. De nevnte fire er spesielle fordi deer formet etter de amerikanske stemmene: Lola er Angelina Jolie Sykes erMartin Scorsese (sjekk øyebrynene!) og filmens fremste eksesser – Ernie ogBernie – er reggae/hip hop-duoen Ziggy Marley og Doug E. Doug som formermye av filmen i med musikalsk slang og lyd. Oscar er dessuten tegnet ut fraWill Smith Angie etter Renée Zellweger og Lenny etter Jack Black mens noenav haibrødrene bærer stemmene til kjente «mafiamedlemmer» som MichaelImperioli og Vincent Pastore (henholdsvis Christopher og Big PussyBompensiero i «Sopranos). Alt dette som er viktig for helheten avfilmopplevelsen forsvinner helt i den norske versjonen.

På norsk fungerer «Stor ståhai» som grei og tempobasert masseunderholdningfor barn som ikke har noe forhold til referansene uansett men tilbyr ikkelike mye til den generelle kinogjenger som eksempelvis «De utrolige» og«Shrek»-filmene. Filmen er for øvrig regissert av Vicky Jenson som lagde«Shrek» og både animasjonen og dramatikken er av høy kvalitet. Det erhistorien i seg selv som ikke holder helt hjem og når trådene skal nøstessammen blir det for mye mas og infantil ståhei.

«Stor ståhai» faller derfor for eget grep. Den er selve beviset på at denamerikanske animasjonsfilmen driver så rå gjenbruk av populærkulturensbegreper personer og forestillinger at den knapt lar seg oversette til etannet språk. Gjenbruk og inspirasjonslefling synes å være viktigere ennselve handlingen og når «Stor ståhai» balanserer på den riktige siden avkollaps er det ene og alene fordi egenfigurer som Oscar og Lenny fortsattholder mål.