Eventyr uten den store magien

FILM

«Den forheksede Ella»

Regi: Tommy O’Haver

USA – 2003

Karakter 3

Her har vi en parodi på (og hyllest til) de gamle folkeeventyrene rettet mot det stadig økende markedet av fjortisjenter. Tanken bak «Den forheksede Ella» er god nok men utførelsen er rimelig ustødig.

Markedsundersøkelsene har trolig visst at ungdommen nå til dags ikke leser nok eventyrbøker uten hobbiter så i stedet er inspirasjonen her dratt fra andre filmer. Resultatet er småmorsomt og trivelig men det meste har vi sett før i bedre tapning.

Vel en gang for lenge lenge siden i et land langt pokker i vold ble en nyfødt jente ved navn Ella (Anne Hathaway) forhekset av en fe. Gaven hennes var lydighet så uansett hva folk beordret Ella til å gjøre var hun pent nødt til å adlyde. Forheksingen ble litt av en plage da Ella kom seg opp i tenårene så hun dro ut på eventyr for å finne feen som skapte problemene. På veien fikk hun hjelp av et assortert utvalg av mytiske vesener – samt den sjarmerende arveprinsen Charmont (Hugh Dancy). Men før de rakk å leve lykkelige resten av sine dager ødelegger prinsens slemme onkel Edgar (Cary Elwes) hyggen.

Filmen er løst basert på boken av Gail Carson Levine men det store forbildet her er åpenbart suksessen «Shrek». Legg til elementer fra Disney-tegnefilmen «Robin Hood» «A Knight’s Tale» «Prinsessebruden» og alt annet manusforfatterne fikk leid i nærmeste videosjappe så har du en film som garantert utløser anfall av déjà vu.

For det er ikke til å feie under teppet at «Den forheksede Ella» blekner i forhold til forbildene. Historien bærer preg av for mange kokker (fem manusforfattere seks produsenter) – ingen av dem med en klar idé om hvilken retning filmen skal ta. Satire parodi kjærlighetshistorie eller musikal? Tja ingen av delene og alt på en gang. Rollelisten er ellers fylt opp av morsomme engelskmenn blant dem Joanna Lumley Jimy Minstry Steve Coogan og Eric Idle – som dessverre får altfor lite å gjøre her.

Heldigvis har hovedrolleinnehaver Anne Hataway sjarm nok til å bære filmen og det er befriende å se at rollefiguren hennes er en tøff jente med bein i nesa som slett ikke er imponert av kongeligheter. I likhet med fjortis-rivalene Lindsey Lohan og Hilary Duff har Hathaway åpenbart en klausul i kontrakten sin som dikterer at hun skal få synge minst to sanger i hver film – sånn at hun kan sikre seg en platekontrakt hvis skuespillerkarrieren svinner hen. Hathaway har en brukbar stemme selv om disse musikalnumrene føles en smule malplasserte. Men la oss ikke være alt for negative.

Filmen er krydret med artige små detaljer og entusiastiske skuespillere. I forhold til mye annet vi har sett i det siste er «Den forheksede Ella» godmodig underholdning særlig for familier som ikke kommer seg ut på kino så ofte.