En balletthistorie fra den kalde krigens tid

Colum McCann

«Danseren»

Oversatt av Aase Gjerdrum

Cappelen

Irske Colum McCanns roman «Danseren» handler om den russiske danseren RudolfNurejev som under en et gjestespill i Paris i 1961 hoppet av til Vesten ogfikk politisk asyl. Hjemme i Sovjetunionen ble han dømt til 7 årsstraffarbeid.

Forfatteren McCann insisterer på å kalle sin bok en roman ikke enbiografi. Han forteller i et sluttord at noen av personene og mange avscenene i boka er oppdiktede og at han i noen tilfeller har slått en ellerflere historiske personer sammen til en. Ja vel dette er forfatterensprivilegium det kan hevdes at også biografier til en viss grad ertolkninger i større og mindre grad.

«Danseren» er altså en forfatters forsøk på å krype inn under huden på etmenneske som i flere årtier sto fram som et ikon i Vesten en superkjendissom ble tilbedt over hele verden som drakk te med president Kennedy i Dethvite hus og som i mange år danset med den legendariske Margot Fonteyn.

Hans bakgrunn og opprinnelse var beskjeden han var tartar født og oppvoksti den lille byen Ufa et sted i ytterkanten av det sovjetiske imperium.Colum McCann begynner sin roman med en lengre beskrivelse av forholdene iSovjetunionen under andre verdenskrig før han beveger seg videre motUralfjellene og derfra til Ufa der den seksårige Rudik danser for dehjemkomne sårede soldatene på byens sykehus. Snart får han undervisning avAnna en gammel ballettdanser som en gang har danset i Leningrad. Farenkommer hjem fra krigen en mann som ikke forstår så mye av en sønn som vildanse.

Colum McCann har bygd opp romanen i tidsavsnitt med vekslendefortellerstemmer. Når den begavede Rudik kommer til Leningrad blir han tattimot av Annas datter Julia som lever av å oversette spansk lyrikk. Enkvinne som er vokst opp uten sine foreldre fordi de ble forvist og barekan drømme om et visum for å få tillatelse til å besøke datteren.

McCanns tekst har en voldsom energi den flyter raskt med korthugnesetninger og klare konkrete bilder. Fram fra denne teksten vokser bildet avet menneske som brenner for det han holder på med: Dansen. Ingenting annetbetyr noe han er uredd dristig selvbevisst ufordragelig. Og ekstremtselvopptatt. Men også det motsatte.

Et menneske som er opptatt av å yte det beste som vil danse med ild i håretog blod i ballettskoene.

Det legges heller ikke skjul på hans homoseksualitet. Han bruker menneskerog blir brukt.

Rudolf Nurejev blir i denne romanen framstilt som et menneske med en voldsomsult på livet han tar for seg og brenner sitt lys i begge ender.

Noe av det fineste ved romanen er nettopp at forfatteren Colum McCannklarer å få fram tragedien omkostningene ved denne berømmelsen denneoppvisningen i dansende briljans.

For bak suksessen og de mange sceneframkallingene tilværelsen blant verdensrike og berømte ligger smerten. Over faren som dør uten noen gang å ha settsønnen danse. Plagsom er også vissheten om at hans familie og venner derhjemme i Sovjetunionen er blitt plaget av det hemmelige politiet på grunn avhans avhopping. Rudolf Nurejev får innvilget et kort opphold i Sovjetunionenfor at han skal få hilse på sin syke mor. Som etter 25 års atskillelse ikkekjenner sønnen igjen.

Aase Gjerdrum har oversatt romanen og det må hun ha gjort forbilledligtatt i betraktning romanens høye språklige driv og temperatur.

Colum McCann klarer å få fram tragedien ved Rudolf Nurejev omkostningeneved berømmelsen og oppvisningen i dansende briljans.