112 menn - én kvinne på programmet

- Dette viser at musikklivet er mer konservativt enn andre deler av samfunnet. Sånn burde det ikke være, sier Maja Ratkje, komponist og musiker.

I dag gir hun ut boka «Eksperimentelt kvinneglam» i Aschehougs pamflettserie «Stemmer», som utgis månedlig året gjennom i anledning hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Boka lanseres i kveld med arrangement på Ny Musikk i Oslo. I boka påpeker Ratkje sine opplevelser av manglende likestilling innen klassisk og avantgarde-musikk i Norge. Hun påpeker at Oslo-Filharmonien i år bare har spilt ett verk for symfoniorkester skrevet av en kvinne: Lene Grenagers «Vev», framført under årets Ultima-festival.

«Orkesteret framfører i dette jubileumsåret 113 orkesterverk, 112 av dem skrevet av menn», skriver Ratkje, og påpeker videre at «ingen kvinner får dirigere noen av de 34 ulike konsertprogrammene jeg har talt fra».

Selv er Ratkje medlem i Norsk Komponistforening - der bare 13 prosent av medlemmene er kvinner.

- Det har ikke vært særlig tegn til endring i disse miljøene siden jeg startet, sier Ratkje, som studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole fra 1995 til 2000.

- I 1992 var 9 prosent av medlemmene i komponistforeningen kvinner. På 20 år er det gått fram til 13 prosent. Med denne farten tar det 189 år å nå fram til lik kvinneandel i komponistforeningen. Det går ufattelig tregt, påpeker Ratkje.

«Midtsidepike»

Ratkje er også internasjonalt kjent som improvisasjonsmusiker, der hun særlig bruker stemmen som instrument. I «Stemmer»-pamfletten var utgangspunktet å skrive om stemmebruk, men Ratkje erfarte fort at det personlige ble politisk under arbeidet med boka. Hun trekker fram en rekke eksempler på medieomtaler med «en språkbruk som uten blygsel er kjønnsdiskriminerende»: Hun er blitt omtalt som «midtsidepike», «som om hun er på audition til rolle som fjærkre», og bokas tittel - «Eksperimentelt kvinneglam» - er hentet fra en konsertanmeldelse i Adresseavisen.

- Jeg er jo blitt forundret over at man har brukt begreper som «kvinneglam» om musikken min. Men som enkelttilfeller har jeg ikke tenkt på dette som diskriminerende før jeg så på dette samlet, sier Ratkje.

Petrenko

Mens Ratkje arbeidet med boka, vakte Oslo-Filharmonikernes nye dirigent Vasily Petrenko internasjonal oppsikt med sine uttalelser om kvinnelige dirigenter: «Når kvinner får familie, blir det vanskelig å være så dedikert som bransjen krever. En annen side er at orkestermusikere reagerer bedre på å ha en mann foran seg. De har ofte mindre seksuell energi og kan fokusere mer på musikken. En søt jente på podiet gjør at tankene går mot noe annet», sa Petrenko til Aftenposten.

- At han sier sånt, er egentlig ikke så overraskende, mer en bekreftelse på holdninger som lenge har ligget der. Han var bare den som sa det høyt, sier Ratkje.

- Med denne boka prøver jeg å stille spørsmålet hvorfor det er blitt sånn.

Balansekunst

- For å ta fatt i problemet, må man først sette ord på det. Det er gjort i jazzmiljøet i større grad, der er den lave kvinneandelen anerkjent som en problemstilling man må gjøre noe aktivt med, ikke bare vente på at noe skal skje. Og dette er ikke Norsk Komponistforenings ansvar alene. Det trengs tverrfaglige initiativ for å øke kvinneandelen i musikklivet, ikke bare i komponistforeningen, sier Ratkje og framhever prosjektet Balansekunst.

Det ledes av en arbeidsgruppe som inkluderer blant andre Norsk Jazzforum, Norsk musikkinformasjon, Musikernes Fellesorganisasjon og Norges musikkhøgskole. Kulturdepartementet har i år bevilget én million kroner til Balansekunst for likestillingstiltak i musikklivet, etter modell av det svenske Jämstalldhetsprosjektet.

- Miljøene må spille på lag med hverandre for å undersøke om det finnes mekanismer som gjør kvinneandelen stagnerer, sier Ratkje.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Les også: - Ingen gutteklubb

«Vanskelig å forstå»

– At hun hevder generelt at «musikklivet» er mer konservativt enn andre deler av samfunnet, er vanskelig å forstå.

Dette svarer Oslo-Filharmoniens nytilsatte direktør Ingrid Røynesdal i en kommentar til kritikken fra Maja S.K. Ratkje. Røynesdal svarer skriftlig i e-post:

«Vi har svært mange solister i løpet av en sesong som er kvinner, og vi har en stor andel kvinnelige musikere i orkestret vårt. Hva gjelder programmeringen vår, er den i stor grad basert på historiske verk – der det tross alt er en kjensgjerning at de fleste orkesterkomponister er menn. Like fullt: Kjønnsbalanse i alle ledd av vår virksomhet er noe vi er bevisst, og kommer til å ta ytterligere på alvor i årene som kommer, uavhengig av om det er jubileumsår. For ordens skyld: I tillegg til Grenagers stykke – har vi i 2013 også spilt et strykeorkesterverk av Åse Hedstrøm og
et kammerverk av Zita Bruzaite».