Innenriks

- Stans norske oljesubsidier

KLIMA: Norge subsidierer leting etter olje og gass - det må stanse hvis vi skal nå målet om fortsatt økonomisk vekst, men økte utslippskutt, krever Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Venstre.

I en ny FN-rapport som Dagsavisen omtalte i går, anbefales det at subsidieringen av fossile energikilder må fases ut, skal den økonomiske veksten, samtidig som klimautslippene kuttes. Her hjemme avviser statsminister Erna Solberg (H) at norsk oljesektor subsidieres. Hilde Opoku, nasjonal talsperson for MDG, er av en annen oppfatning.

- Det må kalles subsidiering når staten dekker opptil 80 prosent av oljesektorens kostnader ved leting etter olje og gass på norsk sokkel. Dette tilsvarer et beløp på omtrent 25 milliarder kroner i året, sier Opoku.

Dagsavisen omtalte i 2012 en rapport fra Global Sudsidies Initiative, hvor det konkluderes med det samme.

- Det gir ikke mening at vi skal subsidiere denne næringen slik at den går enda bedre enn den allerede gjør, sier Opoku.

Venstres nestleder Ola Elvestuen sier det ikke er en diskusjon: statlig støtte til leting etter olje og gass, er «utvilsomt subsidiering», sier han. Og det må vi slutte med:

- Vi må ha en grundig gjennomgang av den statlige støtten til oljeleting. Ikke bare av hensyn til klimaet, men også økonomien. Det er ikke fornuftig av staten å subsidiere leting når vi ikke vet hvor mye av oljen som skal hentes opp, sier Elvestuen.

15 år

Vi har 15 år på oss til å redde verden fra dramatiske klimaendringer og få på plass en ny, bærekraftig økonomi med muligheter for varig vekst, går det fram av den nye rapporten. MDG vil starte med å fjerne subsidieringen av oljesektoren allerede ved behandlingen av neste års statsbudsjett, som legges fram 8. oktober.

- Risikoen ved å drive leteboring er noe oljebransjen er i stand til å ta selv, sier Opoku.

- Hva innebærer denne fristen for Statoil og resten av oljesektoren?

- Vi har sagt at vi vil avvikle norsk petroleumsvirksomhet i løpet av et 20 års perspektiv. Hvis vi satser videre på oljeutvinning, kan vi ende opp med å ha et produkt som ingen vil ha, samtidig som vi ikke vil ha noen andre produkter å tilby, fordi en stor andel av kunnskapen fortsatt går rett inn i oljeindustrien. En videre satsing på fossil energi hindrer annen verdiskapning i Norge, sier Opoku.

Mer til klimafond

Elvestuen i Venstre har også store forventninger inn mot neste års budsjett. Han krever at regjeringen tar store skritt allerede nå og øker miljøskatter og avgifter, satser på kollektiv, og prioriterer å bygge ut jernbanetilbudet.

- Motoren i dette er samarbeidsavtalen fra i fjor. På borgerlig side er vi enige om å forsterke klimaforliket og satse kollektivt. Det må vises fram i praktisk politikk i budsjettet, sier han.

Tirsdag ble det kjent at regjeringen gir 200 millioner kroner til FNs klimafond neste år. Opoku mener dette ikke er nok, og håper på hjelp fra Venstre og KrF til å øke dette beløpet under behandlingen av statsbudsjettet. Elvestuen sier han skal gjøre sitt:

- 200 millioner kroner er like mye som det kostet å bygge ny T-banestasjon på Ensjø. Venstre skal være en pådriver for å øke beløpet.

Fornybar karbon

- Enten det er Stoltenberg eller Solberg, så er det bare snakk, ingen forandringer. Det er de andre som skal gjøre jobben og ikke Norge, sier Senterpartiets Per Olaf Lundteigen oppgitt.

Han mener man må ha en høy CO2-avgift på fossilt brennstoff og bruke inntektene på det fornybare. Han skisserer en løsning hvor man kan ta inn én milliard kroner i CO2-avgifter for så å investere dette i grønn skog.

- Gass er bedre enn kull og sikkert bedre enn olje - men det er et lagerkarbon. Planter er fornybart, og det må ha førsteprioriteten framover. Vi må bruke karbonet fra planter til mat og til erstatning for olje og gass. Vi må støtte Statkrafts planer om å utvikle Tofte fra cellulose til å bli et bioraffineri, sier han.

Lundteigen mener man må komme med løsninger som er tilpasset Norge og foreslår også å legge fibernett til alle hustander. Han mener det er et tiltak som vil virke etter intensjonene til den nye FN-rapporten:

- Ved bruk av teknologi kan vi desentralisere aktiviteten til folk, de behøver ikke pendle inn til jobb. Det er slike virkemidler vi må ta i bruk i Norge, sier han.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen