Annonse
vant ikke fram: Nei til EU fikk ikke tilstrekkelig gehør for sin Acer-motstand i Stortinget, selv om Rødt-leder Bjørnar Moxnes argumenterte mot en tilslutning for en noe glissen sal. Etterspillet kan komme i en helt annen type sal.

Spleiser mot Acer

Pengene strømmer inn til Nei til EUs mulige Acer-søksmål mot staten. Professor tror ikke det vil føre fram.

Annonse
Innenriks

22. mars stemte et flertall på Stortinget, bestående av regjeringspartiene, Ap og MDG, for at Norge skal slutte seg energibyrået Acer og EUs tredje energimarkedspakke.

Dette vedtaket innebærer avståelse av suverenitet til EU, og er derfor grunnlovsstridig, mener Nei til EU. Under sitt rådsmøte 7. april, vedtok derfor organisasjonen å starte en innsamlingsaksjon for å skaffe penger til en rettslig prøving av stortingsvedtaket.

– Å forberede og gjennomføre en rettssak er kostbart, og vi trenger all den støtte vi kan få, forklarer Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Giverviljen har vært stor hos Acer-motstanderne. Allerede i løpet av den første måneden etter rådsmøtets vedtak, kom det inn over en halv million kroner, og pengene fortsetter å komme.

Les også: Stri strøm mot EU

– Utelukket å vinne fram

Professor Tarjei Bekkedal ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, tror ikke giverne vil få valuta for pengene sine.

– Jeg ser på et slikt søksmål som en protestmarkering, en demonstrasjon. Det er for lite debatt om EU-spørsmål i Norge, så jeg synes ikke det er noe kritikkverdig i å bruke domstolene til å fremme sine søksmål i et tilfelle som dette. Det er imidlertid av to grunner utelukket at et slikt søksmål vil vinne fram, begynner Bekkedal, som også er daglig leder av Norsk forening for europarett.

– Den første grunnen er at Stortingets vedtak bygger på en korrekt vurdering av grunnlovsspørsmålene, foretatt av Justisdepartementets lovavdeling. Den andre grunnen er at domstolenes kontroll med bestemmelser om rikets suverenitet er lite intensiv. Domstolene vil legge Stortinget og regjeringens vurdering til grunn for sin grunnlovstolking. Noe annet vil være et brudd med vår rettslige og konstitusjonelle tradisjon, og framstår som utenkelig, fortsetter Bekkedal.

– Det er i første rekke i rettsspørsmål som angår noens menneskerettigheter, at domstolenes kontroll med Stortinget og regjeringens myndighetsutøvelse er intensiv. Acer dreier seg ikke om et slikt spørsmål, tilføyer han.

– Bindende avtaler

Bekkedal stopper ikke med det.

– I alle tilfeller er vurderingen av Grunnlovens krav og skranker et internrettslig spørsmål. Om Stortinget eller regjeringen skulle vurdere disse feil, er de internasjonale avtaler Norge har sluttet med tredjestater eller EU, like fullt bindende.

Kleveland lar seg ikke avskrekke av Bekkedals argumentasjon.

– Gjennom hele Acer-saken var det flere jurister fra fagmiljøene både i Bergen, Tromsø og Oslo som er uenige med Bekkedal, og som mener Stortinget burde fulgt Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse, påpeker hun.

– Så du har tro på at det er mulig å vinne fram i retten?

– Ja, hvis ikke ville det vært feil å ha som mål å gå til søksmål. Nå når vi har passert en halv million, starter vi med å hente inn ulike juridiske vurderinger, for at styret i Nei til EU skal ta et begrunnet valg om vi skal gå videre. Siden dette er en dyr prosess, vil vi også ta vurderingen ut i fra hvor mye innsamlingen gir.

– Nok er nok

Kleveland viser i den anledning til at Natur og ungdom og Greenpeace i sitt klimasøksmål mot staten, brukte rundt 3 millioner kroner i første runde i rettssalen.

Kleveland synes uansett at det er fantastisk at Nei til EU allerede har fått en halv million kroner.

– Det er stor folkelig motstand mot avgivelse av suverenitet på et så viktig samfunnsspørsmål som energien vår, konstaterer hun.

– I tillegg handler det om at nok er nok. Dette er ikke første gang. Vi kan vise til områder som kjemikalier, finans, luftfart med mer. Hvorfor skal EU stadig bestemme mer over oss, når vi i to folkeavstemninger har sagt vi ikke vil være med i EU?

Annonse