Skrotet som svever over oss

Sovjetunionen sendte opp verdens første menneskeskapte satellitt 4. oktober 1957. Siden oppskytningen av sovjeternes Sputnik 1 er det blitt slynget ut nærmere 7.000 satellitter fra jorda.

Det eksakte tallet er usikkert, blant annet fordi noen land ikke oppgir offisiell statistikk over sine satellitter. Noen av dem er tross alt spionsatellitter.

- Akkurat nå går det om lag 3.600 satellitter i bane rundt jorda. Rundt 1.250 av disse er i funksjon. De resterende er ikke i drift. Mange av disse satellittene fortsetter likevel å gå i bane i årevis før den svake friksjonen fra atmosfæren sakte bremser dem ned. Dermed mister de stadig høyde, før de til slutt når et kritisk punkt og faller ned. Men satellittene som er lengst ute, vil i prinsippet ikke falle til kloden, forteller Pål Brekke, forsker ved Norsk Romsenter.

GOCE-satellittens plask

Stadig vekk faller det ned satellitter, samt deler som stammer fra satellitter og annen romfartsaktvitet. Hvert år kommer mellom 100 og 150 tonn med rester fra vår romfartsaktivitet ned i den lavere delen av jordas atmosfære, ifølge Heiner Klinkrad, som er leder for avdelingen for romsøppel i ESA, Europas romfartsorganisasjon.

Når disse «romrestene» kommer lavt nok, farer de etter hvert brennende ned mot bakken. Det skjedde med ESAs GOCE-satellitt høsten 2013. Den ble skutt opp i mars 2009 og fikk en bane som «kun» var 255 kilometer over hodene våre. Bare noen få satellitter, blant dem Sputnik 1, har vært stasjonert lavere.

GOCE gjorde et viktig innsamlingsarbeid i forbindelse med kartlegging av jordas gravitasjonsfelt og sirkulasjonsmønstre i havene. Men forskerne visste at satellittens liv var kortvarig. 21. oktober 2013, litt senere enn antatt, gikk den tom for drivstoff. Deretter falt den nedover i tre uker uten at noen visste hvor den kom til å dette ned.

11. november falt den pladask ned i det sørlige Atlanterhavet, i nærheten av Falklandsøyene. Ingen skade skjedde, ingen hørte eller så det voldsomme plasket.

GOCE veide i utgangspunktet 1.100 kilo. Da den traff vannskorpen, hadde mesteparten av satellitten brent bort. Men om lag 25 prosent av den, cirka 275 kilo, styrtet i havet med en fart på mellom 200 og 300 kilometer i timen.

Rot og fare i rommet

I løpet av 57 år med romfart har om lag 15.000 tonn med romsøppel falt ned mot jorda, opplyser ESA. Aldri har det blitt rapportert om noen eller noe som har blitt skadd, understreker Pål Brekke.

- 70 prosent av jordkloden består av hav, mens en stor del av landarealet er ubebodd. Risikoen for at deler fra satellitter eller andre romfarkoster skal gjøre skade på jorda er minimal, omtrent på linje med å bli truffet av en meteoritt. Det er med andre ord ikke noe vi trenger å bekymre oss for, mener Brekke.

Romsøppel er først og fremst et problem for bemannede romfarkoster, som den internasjonale romstasjonen ISS, og for dem som har satellitter i drift over oss.

- Filmen «Gravity» med George Clooney og Sandra Bullock viser på en god måte farene med romsøppel. Romferjen de er om bord i, blir nemlig truffet av deler fra en død satellitt som er blitt skutt ned. Det fører til en kjedereaksjon av kollisjoner i rommet, sier Brekke.

- Kineserne skjøt faktisk ned en av sine satellitter i 2007, noe som førte til stor spredning av romsøppel. Og med tanke på at et lite malingsflak kan skade et romfartøy, noe som skjedde med romferjen Challenger i 1983, er det klart at større biter kan gjøre enorme skader der oppe. Skrotet farer tross alt av sted med en fart på rundt 27.000 kilometer i timen, påpeker han. (NTB tema)