– Dette er svært alvorlig, sier (f.v.) Nina Jensen i WWF-Norge, Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet og Christian Steel i SABIMA, om regjeringens mange naturskadelige vedtak. FOTO: ARNE OVE BERGO

– Regjeringen er naturfiendtlig

– Regjeringen fører en kamp mot naturen, mener sentrale naturvernorganisasjoner. De slår i bordet med hele 24 eksempler for å underbygge det.

Eksemplene viser at statsminister Erna Solberg og hennes statsråder helt siden de inntok regjeringskontorene i oktober 2013, har fattet vedtak der naturen har tapt, mener miljøvernerne.

– Med sin naturfiendtlige politikk ødelegger de livsgrunnlaget til truede dyrearter, øker miljøtrusselen, ødelegger verdifull natur og ødelegger naturopplevelsen for folk.

Det uttaler Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge, Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet og Christian Steel, generalsekretær i SABIMA, Samarbeidsutvalget for biologisk mangfold.

Også Den Norske Turistforening er bekymret.

– Vi deler bekymringen for en del av de 24 eksemplene som gjelder friluftsliv. Vi ser at myndighetene tar stadig flere avgjørelser som fører til tap av natur og turområder, sier kommunikasjonssjef Mette Øinæs Habberstad.

Her svarer Tine Sundtoft på kritikken med egen skryteliste

– Trosser advarsler

Ifølge WWF-Norge, Naturvernforbundet og Sabima skjer regjeringens «rasering av naturen», med vitende og vilje.

– Regjeringen er klar over hva den har gjort. Den har fått tydelige advarsler på forhånd fra eksperter og faginstanser, senest når det gjelder byggingen av Ringeriksbanen, sier Haltbrekken.

Som Dagsavisen skrev mandag, vil denne nye jernbanestrekningen sammen med en parallell utvidelse av E16, legge beslag på mye matjord og også kreve store inngrep i verneverdige våtmarksområder.

Haltbrekken viser til at Miljødirektoratet ikke bare foreslo en annen trasé for Ringeriksbanen, men også anbefalte trafikksikring i stedet for storstilt veiutbygging.

Andre beslutninger som vil få store negative konsekvenser for naturen, har dessverre ikke fått like mye omtale, påpeker Jensen.

– Disse sakene har gått mange hus forbi fordi de har vært kløktig kamuflert når de er blitt lagt fram, sier hun.

Steel frykter regjeringen gjør seg selv og Norge en bjørnetjeneste ved å nedprioritere naturvernet i så mange saker.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Kommer til å få svi

– Dette kommer vi til å få svi for, sier Steel.

– I fjor kostet flomskader samfunnet flere hundre millioner kroner. Nå vil vi få enda mer flom fordi naturens evne til å dempe flom blir dårligere, blant annet fordi elver legges i rør, skog fjernes og på grunn av dårlig myrforvaltning. Vi risikerer også dårligere vannkvalitet, mindre rikdom i skogene våre, et dårligere grunnlag for turistindustrien …

– Men i en situasjon med økende arbeidsledighet, er det ikke fornuftig av regjeringen å fatte vedtak som blant annet kan føre til flere arbeidsplasser?

– Regjeringen bør se på hva slags muligheter som ligger i verdiskapning i naturen, blant annet ved mer turisme og bærekraftig oppdrettsindustri og skogbruk, i stedet for å spise opp naturen bit for bit. Norges største fortrinn er en intakt natur, ikke et titall arbeidsplasser i tilknytning til gruvedrift i Førdefjorden, svarer Jensen.

Nettopp regjeringens klarsignal for et fjorddeponi for gruveavfall i Førdefjorden, topper naturvernorganisasjonenes liste over negative saker for miljøet fra oktober 2013 til august i år. I april fikk Nordic Mining tillatelse til dette i forbindelse med gruvedrift i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Totalt 250 millioner tonn med restmasse kan derfor bli dumpet i Førdefjorden som en konsekvens av denne tillatelsen.

Også når det gjelder denne «store skandalen» fattet regjeringen sitt vedtak til tross for protester fra en rekke høyst relevante hold, påpeker Haltbrekken.

LES OGSÅ: Ap får klimakritikk

– Velger ikke smart

– Reiselivet protesterte, de som er avhengige av Førdefjorden protesterte, og næringslivet frykter at deponiet vil gå ut over de allerede eksisterende arbeidsplassene, minner han om.

– Regjeringen trosser faglige råd, velger ikke de smarte løsningene og velger i stedet snarveiene fordi de er desperate etter å bygge ut, konstaterer Nina Jensen generelt sett.

Det som har skjedd de to siste årene, har vært noe helt annet enn det Erna Solberg ga signaler om før hun inntok statsministerstolen.

– I 2013 uttalte hun at det klassiske naturvernet hadde lidd under de rødgrønne. Det ga oss et håp. I stedet har naturen lidd de to siste årene, konstaterer Haltbrekken.

– Regjeringen sier den vil stanse tap av natur, men ved sine konkrete valg, gjør de det stikk motsatte, tilføyer Steel.

 

Naturvernernes skrekkliste

Her er naturvernorganisasjonenes liste over regjeringens negative saker for miljøet, med en kort begrunnelse for hvorfor de mener beslutningene vil være skadelige for naturen:

1) FØRDEFJORDEN: Tillatelsen til å opprette fjord­­­deponi for inntil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Kan ødelegge livsgrunnlaget for villaks, kysttorsk og tru­ede dyrearter.

2) GRUVEDRIFT: Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjenning av reguleringsplan for gruvedrift i Repparfjord i Finnmark. Kan ødelegge livsgrunnlaget for villaks, kysttorsk og truede dyrearter.

3) BLYHAGL: Opphevingen av forbudet mot blyhagl ved jakt på blant annet rype, storfugl, kråke, rå­­dyr, mårhund, villmink og gjess. Innebærer økte miljøtrusler fra bly i naturen.

4) SNØSKUTER: Muligheten for fornøyelseskjøring med snøskuter i natu­r­­en. Vil føre til mer støy og forstyrrelser og er også en trussel mot mange arter.

5) KRAFT I: Olje- og energidepartementets klarsignal for flere kraftutbygginger i Troms, blant annet Stor­­dal vannkraftverk. Vil få store negative konsekvenser for sårbar høyfjellsnatur.

6) KRAFT II: Olje- og energidepartementets klarsignal for utbygging av Godfarfoss kraftverk i Buskerud. Vil føre til at en lengre fossestrekning med store landskaps- og friluftsverdier forsvinner.

7) SKOGSVEIER: Mer bygging av skogsbilveier og ut­­­­­­bygging og hogst i villmarksområder, blant an­­n­­et ved økte tilskudd og fjerning av forbud mot off­entlig subsidiering. Vil true villmarkspregede om­­råder.

8) REGNSKOG: Forsøk på å kutte bevilgningene til regnskog, noe som ble stanset av Venstre og KrF.

9) SKOGSVERN: Forsøk på å kutte bevilgningene til skogvern med to tredeler, noe Venstre og KrF klarte å forhindre i budsjettforhandlingene. Skogen er det mest artsrike økosystemet i Norge og den huser om lag halvparten av de truede artene på norsk rødliste.

10) GRAN: 15 millioner kroner til planting av gran. Granplantene kan komme til å fortrenge eksisterende natur­­mangfold og klima­gevinsten er tvilsom.

11) SKOGBRUK: Landbruks- og matdepartementets endring av forskrift om bærekraftig skog­­­bruk. Kan føre til dårligere miljøhensyn for­­di skognæringen og -industrien nå på egen hånd skal få bestemme kravene de skal forholde seg til.

12) BOLIGER: Flyttingen av planavdelingen i Miljøverndepartementet til Kom­­munal- og   moderni­­se­­rings­­­­depar­­­te­­­­­mentet. Har medført at miljøhensyn er svekket i arealplanleggingen. Dermed vil nye boliger bli bygd på steder hvor boligbygging så langt har vært ansett som uaktuelt.

13) PLANSAKER: Kommunal- og moderniseringsministerens brev til fylkesmennene med be­­skjed om at de skal være til­­­bakeholdne med å frem­­me innsigelser i plansaker.

14) OLJE I: Rekordmange ut­­vinningstillatelser på norsk sokkel i januar 2014 og ignorering av miljøfaglige advarsler mot oljeboring.

15) OLJE II: Ny rekord i til­deling av nye utvinningstillatelser på norsk sokkel i februar 2015, inkludert Tromsøflaket, som er viktig for fisk, sjøfugl og bunnsamfunn.

16) OLJE III: Ønsket om å flytte iskanten nordover for å tillate oljevirksomhet lenger nord i Barentshavet. Vil innebære en stor trussel mot det sårbare økosystemet i Arktis.

17) ROVDYR: Dårlig forvaltning av ulv, gaupe og brunbjørn. Medfører at ulv og gaupe er mer utrydningstruet enn noen gang.

18) ULVEJAKT: Åpning for uttak av ulv utenom beitesesongen. Kan medføre at skadefellingstillatelser på ulv blir gitt før det har skjedd skade på husdyr.

19) OPPDRETT: Tillatelse til å øke den totale mengden oppdrettsfisk, til tross for at oppdrettsnæringen sliter med alvorlige miljøproblemer som lakselus og storstilt rømming.

20) KULL: 500 millioner kro­ner til Store Norske, gruve-­ og kullutvinningsselskapet på Svalbard. Vil bidra til økte utslipp av klimagasser som vil på­­virke det sårbare miljøet i Arktis i negativ retning.

21) VERN: Svekkede mul­ig­­­­heter for reell klagebehan­d­­ling på vedtak som gjel­­der nasjonalparker og ver­­­­­ne­­­områder. Kan føre til at naturkvaliteten i nasjonalparkene forringes over tid.

22) JORDBRUK: Reduksjon i bevilgningene til spesielle miljøtiltak i jordbruket, blant annet for å redusere forurensning.

23) INNKJØP: Avvikling av arbeidet med å gjøre off­entlige innkjøp miljøvennlige.

24) TOG/VEI: Valget av trasé for Ringeriksbanen med parallell utbygging av E16 til firefelts motorvei. Vil ødelegge store mengder matjord og berøre våtmarker.