Karin Nansen, her fotografert i sitt noe mer sommerlige hjemland Uruguay, påpeker at norske politikeres beslutninger om oljereservene i bl.a. Arktis angår langt flere enn nordmenn.

– Redd kloden

Det den norske regjeringen bestemmer seg for i Arktis, vil få konsekvenser for hele kloden.

 

Det understreker den nyvalgte lederen i Friends of the Earth International (FoEI), Karin Nansen, overfor Dagsavisen.

Nansen, som er fra Uruguay, har som navnet tydelig tilsier, norske aner. Hennes oldefar var norsk.

De to neste årene skal hun lede verdens største miljønettverk. FoEI har over to millioner medlemmer og er representert i 75 land, i Norge ved Naturvernforbundet.

Nansen var med på å starte REDES, Naturvernforbundets motstykke i Uruguay, i 1988. Etter det har hun vært involvert i en rekke ulike miljøkamper på alle fem kontinenter.

Nansen sier at en mobilisering for radikale endringer i verdens energisysteme, vil være blant hennes topprioriteringer i tiden framover. I denne sammenheng har norske politikere en viktig rolle, mener hun.

Les også: – Oljeboring skader ikke fiskebestanden

Bekymret for Arktis

– Situasjonen i Arktis er virkelig bekymringsfull og har betydning både for enkeltnasjoner og hele planeten. I den forstand vil de norske beslutningene (vedrørende området) få betydning for hele verden, sier Nansen.

Så langt har de stadige varmerekordene og den voldsomme bresmeltingen i Arktis ikke fått regjeringen til å endre politikk. Med statsminister Erna Solberg (H) i spissen, planlegger den fortsatt for omfattende olje- og gassaktivitet i Arktis, og vil også, til tross for protester, forlenge fossilalderen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i neste stortingsperiode.

– Det virker som om oljeboring i dette området er høyt prioritert, konstaterer Nansen.

Hun håper fortsatt at regjeringen skal komme på andre tanker.

– Vi håper den norske regjeringen forholder seg til sitt ansvar for å stanse klimaendringene og beskytte sårbare områder, og ikke gir etter for press fra oljeindustrien. Klimaendringer skjer allerede og påvirker situasjonen for samfunn og mennesker over hele verden, for det meste de som har minst ansvar for de samme klimaendringene.

Nansen minner i den sammenheng om at Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Moralsk forpliktet

Sett ut i fra et rettferdighetsprinsipp, burde utslippskuttet ha vært langt høyere, mener Nansen.

– Målet om utslippskutt sammenlignet med 1990, burde ha vært på 65-70 prosent, sier hun.

– Industriland (som Norge) har bygd opp sine økonomier og samfunn gjennom sine CO2-utslipp, til et nivå hvor de nå har mulighet til å handle til beste for klimaet, utdyper hun.

– Selv om alle land bør handle for å stanse klimaendringer, har industrilandene en spesiell moralsk forpliktelse til å reagere først og skaffe til veie de nødvendige økonomiske ressursene som utviklingslandene trenger for å få mulighet til å handle mot klimaendringene.

Les også: Golfstrømmen velter Aps plan