– Partiene på Stortinget har styrt klimapolitikken i blinde

En rapport fra Hoesung Lee og FNs klimapanel viser at utslippene må reduseres med om lag 45 prosent innen 2030, skal den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. MDG peker på flere mulige tiltak som kan gjøres i Norge.

 

Neste år vil MDG bruke minst 20 milliarder kroner på å kutte de norske utslippene med 2 millioner tonn, går det fram av partiets alternative statsbudsjett, som legges fram i dag.

Fram mot 2030 legger MDG opp til utslippskutt på 30-31 millioner tonn. Det tilsvarer en reduksjon på 60 prosent, sammenlignet med 1990.

– Denne store reduksjonen skal ikke minst oppnås ved å raskt erstatte olje- og gassindustrien med grønne jobber, opplyser nasjonal talsperson Une Aina Bastholm i MDG.

Les også: Rødgrønt flertall på ny måling

– Uten klar formening

Så tydelige må også regjeringen og de andre partiene være i sine alternative statsbudsjetter, mener Bastholm.

– Partiene på Stortinget har lenge kommet unna med å styre klimapolitikken nærmest i blinde, uten noen klar formening om hvorvidt bruken av våre skattekroner faktisk gir nødvendig klimaeffekt. Uten utslippsbudsjetter som viser hvordan politikken man foreslår påvirker klimautslippene, er det vanskelig med en åpen, demokratisk klimadebatt, sier Bastholm.

– Hvor stor andel av klimakuttene vil MDG ta i Norge, og hvor mye vil dere ta utenlands ved kjøp av kvoter?

– Vi vil ta hele reduksjonen på 2 millioner tonn neste år, i Norge. Vi vil også kjøpe kvoter for cirka 180 millioner kroner men de vil vi ikke bruke. Vi vil kjøpe dem for å forhindre at andre kjøper seg fri fra egne utslipp. Også hele kuttet på 60 prosent fram mot 2030, vil vi ta i Norge, svarer Bastholm.

Les også: MDG blar opp 2,8 milliarder til billigere buss på bygda

– Ikke mulig

Dagsavisen har også stilt Klima- og miljødepartementet spørsmål om i hvor stor grad klimakuttene skal tas nasjonalt og ved hjelp av kvotekjøp. Vi har fått følgende tilbakemelding:

«Det korte svaret her fra avdelingen er at det ikke er mulig å gi en slik andel. Hvor mye som skal tas hjemme/ute er ikke besluttet og er blant annet avhengig av avtalen med EU om felles oppfyllelse».

I etterkant har Dagsavisen fått utfyllende kommentarer fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Han viser til regjeringens mål om 40 prosent kutt i de norske klimautslippene innen 2030, «i samarbeid med EU».

– Regjeringen har som mål å kutte mest mulig utslipp hjemme, sier Elvestuen.

– Dersom det er nødvendig vil vi bruke muligheten i EUs kvotesystem og muligheten for direkteavtaler mellom EU-land for å oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor (transport, jordbruk, bygg og avfall. journ. anmrk.), og sikre reelle utslippskutt, fortsetter han.

Bastholm mener tilbakemeldingen fra departementet og statsråden til fulle illustrerer det hun mener er problemet med norsk klimapolitikk i dag.

– Dette er å abdisere. Det er ingen ting i veien for å sette seg mål om egne kutt her hjemme. Eneste grunn til at regjeringen ikke har et konkret mål, er at den ikke ønsker det, eller at regjeringspartiene ikke har klart å bli enige om dette, sier Bastholm.

Saken fortsetter under bildet.

– CO2-budsjettet er like viktig for oss som vårt alternative budsjett, sier Åsmund Aukrust i Ap. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klimabudsjett fra Ap

Arbeiderpartiet la fram sitt alternative statsbudsjett tirsdag. Der tas det grep i tråd med hva Bastholm etterlyser, i form av et 14 sider langt «klimautslippsbudsjett».

– Regnskapet viser hvordan vi kan ta hele utslippskuttet nasjonalt i Norge, forteller Aps Åsmund Aukrust.

– Vi er uenige med Elvestuen som legger opp til at vårt nasjonale mål kan nås gjennom utstrakt bruk av kvoter i Europa.

I likhet med Bastholm, mener han at regjeringen burde ha laget et lignende budsjett.

– I framtida vil CO2-regnskapet være like viktig som det økonomiske regnskapet, sier Aukrust.

Bastholm synes det er veldig bra at «Ap nå følger MDGs eksempel med et klimabudsjett.»

– Men det skulle bare mangle at de ikke gjorde det, når MDG med bare én stortingsrepresentant klarer å gjøre det. Forskjellen mellom Ap og MDG er at vi får til å kutte mer fordi vi innfører grønne avgifter for transport og flytrafikken. Vi bevilger også mer penger til Enova for å sikre raskere omstilling, ved at folk flest kan søke om støtte til for eksempel solceller på taket, energisparingstiltak i hjemmet eller ladestasjoner i borettslaget.

– Disse avgiftene og andre grep dere tar vil gripe inn i hverdagen til mange?

– Jeg tror folk er klare for dette. De fleste ønsker å bidra for å få redusert klimautslippene, spesielt nå etter ekstremsommeren med tørke og høye temperaturer, og en høst med ekstremnedbør, svarer Bastholm.

– Det som mangler nå er politiske ledere som gjør det som må til for å få redusert utslippene, slik at vi når FN-målene.

Les også: MDG vil ha null togforsinkelser

 

Slik tar MDG klimagrep

Her er listen over hva MDG vil gjøre for å få til store klimakutt i 2019. Flere tiltak vil til dels gi staten store ekstrainntekter som skal brukes til å finansiere tiltakene som gir staten reduserte inntekter. Tallene viser hvor mye staten vinner (+) eller taper (-) på hvert enkelt grep som tas.

* Reversering av regjeringens skattelettelser, og omfordeling av deler av disse pengene til dem som har lavest inntekt:  + 4,5 milliarder

* Innføring av en flyseteavgift i stedet for dagens flypassasjeravgift, som et insentiv til flyselskapene til å kjøre med fulle fly:  + 8,26 milliarder

* Økning av momsen på kjøtt til 20 prosent:  + 8,26 milliarder

* Innføring av avgift på all fossil plastemballasje:  +1,1 milliarder

* Fjerning av moms på frukt og grønt:  - 3 milliarder

* Reduksjon av kollektivprisene med 20 prosent, blant annet ved at momsen på slike reiser fjernes:  - 2,8 milliarder

* Fjerning av momsen på gjenbruk og reparasjon av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer:  - 500 millioner

* Fjerning av moms på økologisk mat, med unntak av økologisk kjøtt som får halv moms:  - 380 millioner

* Fjerning av momsen på gjenbruk og reparasjon av elektronikk:  - 200 millioner

* Støtte til leasing og leie av opptil 10.000 elbiler på veien i 2019:  - 137 millioner

* Innføring av momsfritak for elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier, og elektriske småfly:  - 10 millioner

* Høyere bensinavgifter, men de skal tilbakebetales over skatteseddelen gjennom en ordning med klimabelønning. Klimabelønning innebærer at alle inntektene fra høyere drivstoffavgifter deles ut igjen som et likt beløp til alle, uavhengig av om de har bil eller ikke. Canada innfører en slik ordning fra neste år.