Enkel gutt fra landet

Hvem: Hallvard Flatland (61)

Hva: Programleder på TV

Hvorfor: Kjører jubileumsrunde med «Casino» på TV Norge i desember.

Hei, Hallvard! Du er så stor stjerne at det føles frekt å være på fornavn. Hvordan er det å fortsatt være superkjendis?

– Dette var da voldsomt! Jeg har aldri tenkt på meg som en «superkjendis». Er nok bare en enkel gutt fra dalstrøka innafor i Telemark, som har vist ansiktet sitt (for) mange ganger på TV. Jeg har utelukkende positive erfaringer med folk som kjenner meg igjen når vi møtes.

Hva tenkte du da du fikk spørsmål om å lage denne jubileumsutgaven av «Casino»?

– Da gikk det et rungende JA gjennom hodet mitt. Var aldri inne på tanken å si nei. Dette blir veldig moro!

Du, Haugen i bua og tause Birgitte kom susende inn som den nye kommersielle vinen i en mediehverdag som var ganske grå. Frykter du at tiden er gått fra casino-konseptet i dag?

– Jeg tror fortsatt folk er glad i programmer der man kan vinne store premier. Men konkurransen fra så mange kanaler, og ikke minst internett, gjør selvsagt sitt til at man aldri vil kunne gjenskape «galskapen» rundt dette programmet, slik det var på -90-tallet.

Blir programmet nøyaktig slik det var før?

– Tja.... Det blir i alle fall lett å kjenne igjen.

Hva blir premiene denne gang?

– Ingen store forandringer fra sist: Hus, bil, flotte reiser osv. Vi prøver så godt vi kan å fremskaffe premier som folk drømmer om å vinne.

Er det riktig at dere en gang gikk nesten en time over sendetiden?

– For noe tull. Det var kun 54 minutter!

Hva var det viktigste du lærte om nordmenn i løpet av de årene dere hadde «Casino»?

– At nordmenn synes det er veldig stas å komme på TV. Og noen fine premier på kjøpet ble tatt imot med jubel!

Synes du det finnes gameshows som på noen måte overgår «Casino» i dag?

– Det bør helst andre svar på. Men jeg liker det unike ved «Casino». Vi sender direkte, mens 99 prosent av alle andre gameshows er masseproduksjon, gjort i opptak. Det blir en helt egen nerve i studio når man jobber på direkten.

Hva liker du selv helst å se på TV?

– Sport (litt for mye, ifølge kona), nyheter og krim.

Du har vært alvorlig syk. Har det endret måten du ser og takler nye utfordringer på?

– Den største forskjellen synes jeg ligger i hvordan jeg nå har blitt flinkere til å sette pris på hver dag! Og så føler jeg ganske bestemt at jeg har blitt flinkere til å IKKE bry meg om bagateller. Det er ikke alt som er like viktig lenger.

Jeg ser på bilder at du og Birgitte nå er like platinablonde?

– Hun er blond, ja. Jeg havner vel mer over i sølvrev-familien.

Stiller du med den klassiske TV Norge-barten i jubileumsrunden av «Casino»?

– Jada, det gjør jeg. Men den har blitt så grå etter hvert at den knapt synes.

Hva gjør deg lykkelig?

– Vi har vært så heldige at vi har fått et barnebarn i familien – Alexandra (1). Større lykkefølelse enn å se henne kaste det hun har i hendene, og hoppe i armene mine når jeg henter henne i barnehagen, det skal du lete lenge etter!

Hvem var din barndomshelt?

– Helt siden jeg var liten gutt, drømte jeg om å jobbe med sport på radio eller TV. Senere fikk jeg gleden av å jobbe sammen med mitt store idol Bjørge Lillelien i radiosporten – for ikke å glemme Knut Bjørnsen i TV-sporten. Han var en ekte gentlemann.

Hvilken bok/film/tv-serie har betydd mest for deg?

– Det kommer an på hvordan du vinkler spørsmålet. Casino hadde en enorm betydning for TVNorge som kanal, og for meg som person. Ellers går det mye i krim når jeg leser bøker. Stig Larssons Millennium-serie er et imponerende stykke arbeid.

Er det noe du angrer på?

– Ja, hvem gjør ikke det? Men det viktigste er å ta lærdom av sine feil, slik at man ikke gjentar dem.

Er det noe du kunne gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg har faktisk gått i demonstrasjonstog mot norsk medlemskap i det som i dag omtales som EU. Det valget har jeg i alle fall aldri angret på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Er dette et lurespørsmål? Det har uansett to svar. Det taktisk korrekte, slik folk svarer når Dagens Næringsliv ringer og spør hvilke bøker du har på nattbordet, og det ærlige som man nok bør holde for seg selv.