Åpner miljøåret

Hun er mest kjent som Skam-Sana. Men fredag står hun på en helt annen scene, når hun sammen med Gina Gylver leder åpningseremonien for «Europeisk miljøhovedstad 2019» i Rådhuset.

 

Navn: Iman Meskini (21)

Hva: Skuespiller, student og samfunnsdebattant.

Hvorfor: Skal sammen med Gina Gylver lede åpningsseremonien «Europeisk miljøhovedstad 2019» i Rådhuset i morgen.

Du er mest kjent som Sana i TV-serien «Skam». Hvordan blir det å opptre på en helt annen scene, når du skal være med å lede åpningsseremonien i Europeisk miljøhovedstad 2019?

– Dette blir noe helt annet. Nå står jeg der som meg selv, og ikke Sana. Den største forskjellen er at nå vil jeg stå foran mange folk, og at det er «live». Som skuespiller kan man gjøre ting flere ganger, før man er fornøyd. Nå får jeg én sjanse. Det blir spennende og jeg gleder meg veldig til oppgaven.

Hvordan forbereder du deg til en slik oppgave?

– Først og fremst ved at jeg får en oversikt over programmet. Hvem som skal synge når og hvem som skal snakke når. Jeg har Facetimet mye med Gina som er i Barcelona, for å finne ut hvem av oss som skal si hva og når. Det handler mye om å kunne mye om programmet. Noe må vi si, men vi bygger opp vårt eget manus, og vil ha frihet. Også til å kunne improvisere.

Hvordan er din egen klimasamvittighet?

– Jeg har i de siste to årene vært mer bevisst rundt dette, og er blitt mer og mer opptatt av klima. Jeg gjør litt av mange ting, og er opptatt av å gjøre ting gradvis. Føler man at man skal gjøre alt på en gang, detter man fort ut. Start med de små tingene. Det dreier seg mye om kunnskap, og at små ting kan gjøre en forskjell.

Du har vært i militæret, du har gitt ut bok, du studerer midtøstenstudier med arabisk på Universitetet i Oslo, du har vært med på kjendisversjonen av «71 grader nord», du har ditt eget klesmerke, og du har 676.000 følgere på Instagram som du pleier. Hvordan får du tid til alt?

– Det er et godt spørsmål. For det første må man være flink til å planlegge. Nylig signerte jeg en kontrakt med managementselskapet ANTI, og det er blitt til stor hjelp. De tar seg av alle henvendelser, slik at jeg kan fokusere på jobbene. Selv fokuserer jeg på å få nok søvn og nok næring, slik at jeg ikke blir syk. Men når jeg har noen dager fri, så føler jeg på kroppen at nå var det på tide med en pause.

Les også: Oslo skal bruke 118 millioner på miljøfest

Du har tunisisk far og norsk mor. Du har i et tidligere intervju sagt at du vil representere islam. Føler du at du blir dratt mellom to verdener?

– Det blir man når man som jeg er en minoritet. Det gjelder å finne en balanse som kombinerer de to verdenene for at det skal fungere. Alle som ser annerledes ut, går nok igjennom en liten identitetskrise. Selv føler jeg at jeg har funnet den balansen. Jeg er både norsk og tunisisk, og det er en ressurs i seg selv. Drar jeg til Tunisia ser de på meg som norsk.

Du bruker hijab, noe som også er tema i boka di «#minhistorieminmening, 313 stemmer om hijab». Hva betyr hijaben for deg?

– For meg betyr den at jeg er muslim. Man blir synlig, noe som er hovedgrunnen til at jeg går med den. Den viser en tilhørighet til noe større. Noe større enn seg selv. Den viser til et fellesskap av muslimer over hele verden.

Får du mye kommentarer på grunn av hijaben?

– Det får jeg alltid, og de er stort sett positive. Det er nok en del stygge kommentarer på nettet, men de styrer jeg bevisst unna. Jeg skjermer meg fra slike kommentarer. Hijab er en del av meg, og det vil være rart å ta den av. Da må jeg finne meg selv helt på nytt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har akkurat hørt «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar på lydbok. Den gjorde inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av å føle mestring og ting som har med naturen å gjøre.

Hvem var din barndomshelt?

– Det har alltid vært mamma. Hun har vært mor og min beste venn.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke klarer å si nei til ting. Det er en grunn til at jeg får en hektisk hverdag. Jeg gaper ofte over mer enn jeg greier, og har «møtt veggen» der noen ganger, hvor jeg har funnet ut at dette blir for mye.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig glad i å gå ut og spise, uten å tenke på hva det koster. Være sjenerøs med meg selv. Jeg er en adrenalinjunkie. Alt med høyder, fart og spenning trigger meg. Og de koster gjerne en del. Fallskjermhopping står nærmest på lista.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg går i tog mot rasisme, undertrykkelse og forskjellsbehandling. Og for frihet til å være seg selv, og kunne si hva du mener.

Er det noe du angrer på?

– Nei. Jeg tenker at det jeg angrer på har jeg gjerne lært noe av. Og da gjør jeg det ikke igjen. Og da angrer jeg ikke likevel.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må være søsteren min, Tasnim.