Mer brøkregning i Stortinget

– Det er overraskende at dette forslaget kommer opp gang på gang, særlig med tanke på flertallet mot EU i befolkningen. Snart er vi på 12. året med et nei-flertall i alle meningsmålinger, sier Kathrine Kleveland, leder av Nei til EU.

En av dem som har fremmet det aktuelle forslaget, Aps Marianne Aasen, mener likevel at tiden er rett for en ny stortingsbehandling.

– Dette bør avgjøres i «fredstid» og ikke i «krigstid», sier hun.

Det hun snakker om er ikke mindre enn en mulig grunnlovsendring, nærmere bestemt paragraf 115.

Sammen med sine partifeller Svein Roald Hansen og Else-May Botten, har Aasen foreslått å redusere stortingsflertallet som må til før en suverenitetsoverføring kan gjennomføres.

Fra 127 til 113

Idag tilsier grunnloven at det må være tre fjerdedels flertall i Stortinget for å kunne gjøre noe slikt. Ap-representantene vil nå redusere dette til to tredjedels flertall, i etterkant av en folkeavstemning som ender med et flertall for EU-medlemskap.

I praksis tilsier dette at 113 av Stortingets 169 representanter da vil kunne melde Norge inn i EU, mot 127 av representantene i dag.

– Stortinget må respektere en folkeavstemning, selv om det skulle ende med et flertall på bare 50,1 prosent. En liten gruppe stortingsrepresentanter bør ikke kunne blokkere en folkeavstemning. En grunnlovsendring vil sikre at folkeavstemningen aksepteres, sier Aasen.

Les også: Avviser endringer i Grunnloven

Avvist i 2004, 2008, 2012

Lignende forslag ble likevel stanset i Stortinget både i juni 2004, januar 2008 og februar 2012.

Sist gang var det 80 av de 169 representantene som stemte imot. Siden det var snakk om et grunnlovsforslag, måtte to tredeler, minst 113 representanter, ha stemt for, før grunnloven kunne ha blitt endret.

Aasens partifelle Sverre Myrli var en av dem som argumenterte mot en grunnlovsendring, under stortingsdebatten i forkant av avstemningen for drøyt fire år siden.

– Jeg tilhører dem som er svært restriktive når det gjelder å endre grunnloven. Jeg mener at grunnloven er noe av selve fundamentet i det norske demokratiet, og at det skal svært store ting og svært viktige grunner til for at den skal endres, uttalte han.

Venstre-leder Trine Skei Grande var en annen som stemte imot.

– For meg er det helt uforståelig at man skal endre spillereglene på noe som helst på dette området, når vi har sett at det fungerer godt, uttalte hun.

Også Nei til EU-lederen begynner å snakke om spilleregler når hun omtaler det nye forslaget fra Aasen og de to andre Ap-representantene.

– For meg handler dette om nok et forsøk på å tukle med spillereglene, sier Kleveland.

Da paragraf 115 i grunnloven ble vedtatt i 1962, ble den sett i sammenheng med et mulig norsk medlemskap i EU, påpeker hun.

– Et sentralt poeng i stortingsdebatten den gang, var at det er en svært alvorlig sak å underordne seg overnasjonal myndighet, forteller Kleveland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nei-løfter

Før stortingsvalget i 2013, spurte Nei til EU de ulike partienes kandidater hvordan de ville stille seg til grunnlovsendringen som Aasen og hennes to partifeller har tatt til orde for. Da svarte 69 av dagens stortingsrepresenter at de ville stemme nei. Bare 33 representanter svarte at de ville stemme ja. 47 svarte «vet ikke», mens 17 unnlot å svare.

Hvis representantene står ved det de den gang svarte, vil også det nye forslaget bli avvist, etter som det da ikke vil klare å reise noe i nærheten av et to tredjedels flertall, slik det altså må være når det er snakk om saker som gjelder endring av grunnloven. Nei til EU vil fram mot avstemningen på Stortinget i løpet av våren «utfordre stortingsrepresentantene» med utgangspunkt i hva de svarte i 2013, forteller Kleveland.

Samtidig forventer hun at Aps representanter får stemme som de selv ønsker, selv om forslaget til grunnlovsendring er fremmet av Ap-representanter.

Ved Nei til EUs spørreundersøkelse i 2013, svarte 22 av dagens 55 Ap-representanter, at de ville stemme nei til en grunnlovsendring.