Innenriks

- Må vurdere plan B for klima

Bellona mener verden må begynne å tenke på en plan B for klimaforhandlingene. Hva skal vi gjøre om vi ikke blir enige om en internasjonal avtale for å kutte klimagassene?

- Det forbauser meg at vi ikke diskuterer plan B, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Dagsavisen.

Det har vært en vanskelig start på klimatoppmøtet COP 20 i Perus hovedstad Lima. Verdens utslipp må ned for å hindre global oppvarming. Men etter en uke har forhandlerne fra hele verden, som sitter samlet, ikke engang blitt enige om hvordan de skal forhandle.

Nå ber Bellona Norge og EU sette seg ned og snakke om en plan B: Hva skal vi gjøre hvis ikke alle land i verden blir enige om en internasjonal avtale? Hauge mener en internasjonal klimabank er en mulighet. Det finnes også andre måter å regulere klimautslippene på.

- Vi må stå løpet ut, men vi må også sette oss ned og tenke «hva hvis vi ikke får til en internasjonal juridisk bindende avtale», sier han.

 

Les også: Klare norske klimakrav i Lima

 

Siste stopp før Paris

Det grønne skiftet er så langt vekk at det i beste fall kan karakteriseres som en drøm. Det skriver Jan Petter Hansen, professor ved Universitetet i Bergen, i en kronikk hos NRK. Hvis overgangen til et grønt samfunn fortsetter med samme hastighet som i dag, kommer det til å ta flere hundre år, påpeker professoren.

Forhandlerne i Lima er fullt klar over alvoret for klodens framtid - likevel er det svært krevende å bli enige om bindende utslippskutt når alle verdens land skal forplikte seg. Forventningene til klimatoppmøtet er derfor lave.

Målet med møtet er først og fremst tre ting, ifølge Bellona:

* 1. Få på plass et internasjonalt klimafond til omstilling på 100 milliarder kroner. Norge har alt bidratt med 1,6 milliarder kroner.

* 2. Få flest mulig land til å konkretisere utslippskutt. Norge har ikke tallfestet sine mål ennå.

* 3. Men først og fremst er målet nå å få på plass et rammeverk som gjør at en bindende avtale om utslippskutt er innen rekkevidde når verden samles til COP 21 i Paris neste år.

 

Reiser til Lima med ambisjoner

I morgen begynner høynivåkonferansen, og Norges klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) er nå på vei til Peru for å lede Norges delegasjon.

- Jeg reiser til Lima med noen hovedambisjoner. Det viktigste er at land må melde inn nasjonale utslippsmål og at avtaleutkastet inneholder et langsiktig globalt mål for utslippsreduksjon, sier Sundtoft.

Hun mener Norge har en brubyggerrolle i forhandlingene. I beste fall tror hun toppmøtet kan ende med at FN får sjekke om landenes utslippsmål er tilstrekkelig. I verste fall tror hun forhandlingene ikke vil rikke seg av flekken.

EU har satt et tydelig mål om å redusere klimautslippene med 40 prosent innen 2030. Norge har tallfestet mål for 2020, men ikke 2030 - noe miljøbevegelsen er svært skuffet over.

- Noe av det første jeg gjorde som statsråd var å sette i gang arbeidet med det faglige grunnlaget for Norges 2030-mål. Vi er i rute til å klare FNs frist som er første kvartal 2015, påpeker hun.

 

Vanskelig byrdefordeling

En av hovedutfordringene i forhandlingene er hvordan byrden skal fordeles mellom industriland og utviklingsland når klimakuttene skal tas.

Ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) blir det langt dyrere enn ventet for utviklingslandene å tilpasse seg klimaendringene. I 2050 kan kostnadene i verste fall være oppe i 500 milliarder dollar i året - tre ganger så mye som først antatt.

USA, Kina og EU står til sammen for halvparten av verdens utslipp. Nylig ble USA og Kina enige om en klimaavtale, mens EU har satt seg tydelige mål for kutt innen 2030.

- Det er alltid en diskusjon mellom i-land og u-land om hvem som skal bidra mest. Vi må ha med oss Sør-Afrika, India og Brasil, som slipper ut mer nå enn da Kyoto-avtalen ble undertegnet, påpeker Sundtoft.

 

Les også: Går mot ny varmerekord

 

Verdens varmeste år

Dette året kan bli det varmeste som noensinne er målt, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Fra januar til oktober har den globale middeltemperaturen ligget 1,03 grader over snittemperaturen i referanseperioden 1961-1990. Holder trenden seg gjennom november og desember, betyr det at 2014 vil bli enda varmere enn de varmeste årene som er målt hittil.

Så spørs det om klimaforhandlerne i Lima klarer å holde hodet kaldt.

Mer fra Dagsavisen