Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sier partene står langt fra hverandre før klimatoppmøtet i Lima, som begynner i dag. Norge har tre mål for forhandlingene, men har ingen forventninger til at alle tre blir innfridd. FOTO: HILDE UNOSEN

Klare norske klimakrav i Lima

I dag begynner FNs klimatoppmøte i Lima, Peru. Norges forhandlere er allerede på plass med tre mål på agendaen, men liten tro på gjennomslag.

Årets klimaforhandlinger regnes som et «mellommøte» hvor spenningen er knyttet til om man blir enige om rammene inn mot det virkelig store klimatoppmøtet i Paris neste år.

- Forhandlingene frem mot Paris blir krevende, men det er avgjørende at vi lykkes med en bred, internasjonal avtale. Partene står langt fra hverandre, og det er ikke sikkert vi får avklart alt vi ønsker i Lima, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til Dagsavisen.

Hun og andre lands ministere ankommer Lima først 8. desember, og de skal hale møtet i land innen 12. desember.

 

Paris-avtalen

I Paris skal man bli enige om den nye store klimaavtalen etter Kyoto-avtalen. Forskjellen fra Kyoto-avtalen er at man nå ønsker å forplikte alle land til å kutte i sine egne utslipp. Frem mot klimamøtet i Paris skal hvert enkelt land rapportere inn sine mål for reduksjon av Co2-utslipp.

Inn i årets forhandlinger har Norge derfor med seg tre klare mål man mener vil sikre en god prosess mot Paris-møtet og en ny avtale. Norge vil:

1) Få på plass klare vedtak for utslippsmålene: Norge vil at nasjonale utslippsmål skal utformes slik at de forstås, sammenlignes og summeres opp likt med andre lands mål.

 2) Langsiktig klimamål: Norge kjemper for at man skal inngå en langsiktig avtale med mål om null utslipp i 2050 når man regner inn opptak av CO2 i skog og karbonfangst og lagring.

3) Bli enige om prosessen frem mot Paris-toppmøtet i 2015: Norge ønsker at FN skal summere opp landenes bidrag slik at man kan diskutere hvordan avtalen i Paris svarer på togradersspørsmålet.

Norge deler mange av målsettingene med EU, små øystater og de minst utviklede landene, men det er også motstand:

- Enkelte land vil videreføre det skarpe skillet mellom i-land og u-land, og aksepterer ikke at vi er i samme båt, og at man skal rapportere inn utslippsmål på samme måte som tidlig i prosessen. I forhandlingene vil man nødig gi noe før man vet hva man får igjen. Om vi finner en løsning alle landene kan godta i Lima eller vil det skje først i Paris, er en av de store utfordringene, sier Norges sjefsforhandler Aslak Brun.

Norges forhandlingsteam, med forhandlingsleder Aslak Brun (t.h), klar for avreise til Lima. I dag begynner årets klimaforhandlinger.
Norges forhandlingsteam på vei til Lima. Foto: Privat

Mangler press

Ifølge Brun er ønsket om et langsiktig utslippsmål ikke aktivt mot­arbeidet, men det er en tanke som ikke helt har modnet.

- Vi trenger tydelige mål for å kunne gi forutsigbare rammebetingelser for både myndigheter og næringsliv, sier Brun.

Norge ønsker også at Lima-møtet skal fatte et vedtak som tilsier at FNs klimasekretariat skal summere opp alle lands mål etter hvert som de kommer inn. Dette målet møter reell motstand. Land som vanligvis er skeptiske til at FN dikterer hva man skal gjøre, ønsker ikke en slik prosess. Det er flere tenketanker som ønsker å ta jobben, men Norge mener det er viktig at det er FN selv som sier hvor langt man har kommet på vei før Paris-møtet.

- Norge synes det er viktig å være tro mot FN-prosessen. Om FN gjør denne jobben mellom møtet i Lima og i Paris, gir det en annen tyngde enn om andre tar denne jobben, sier Sundtoft.

Jo mer man får vedtatt i Lima, jo lettere kan klimaforhandlingene i Paris bli. Men Norge har liten tro på at man får gjennomslag for alle tre målsettingene.

- Problemet med møtet i Lima er at ingen av de store spørsmålene må avgjøres nå. Dermed føler ikke landene noe press for å bli enige. Men skulle vi ikke få noen vedtak i Lima, er det ikke sånn at Paris-avtalen går i vasken. Hvis vi ikke klarer å lage kompromissene nå, må vi gjøre det i Paris, sier Brun.

 

EU, Kina, USA

Et lysglimt for forhandlingene er at EU, USA og Kina allerede har vedtatt sine mål. Det legger press på andre land til å følge etter.

EU-kommisjonen ble i oktober enige om at man skal kutte utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990.

I november ble Kina og USA enige seg imellom om en avtale hvor Kina skal stanse veksten i sine klimautslipp rundt 2030, og USA vil kutte sine utslipp med 26-28 prosent fra 2005-nivået innen 2025.

- Jeg tror det er en «wake up call» for andre store utslippsland som nå vurderer hvordan de skal legge frem sine utslippsmål, sier Brun.

- Dette drar i rett retning, men siden dette er et mellommøte vil sikkert noen se seg tjent med å ikke legge alle kortene på bordet nå, sier Sundtoft.

Her hjemme har ikke regjeringen vedtatt de norske utslippsmålene for den nye avtalen ennå.

Sundtoft sier man skal legge det frem for Stortinget i første kvartal av 2015, og at det har vært et poeng for Norge å se hvilket vedtak landene kommer frem til i Lima før Norge presenterer sine mål.

Hun mener det ikke har noe å si for forhandlingene at Norge ikke har fulgt EU eller USAs eksempel.

- Norge har ikke noe å skamme seg over i Lima. Vi overholder fristen for å presentere våre utslippsmål. Det er viktig at Norge er til å stole på i klimaforhandlingene, sier hun.

Sundtoft understreker imidlertid at dersom man i Lima ikke lykkes med å legge på plass noen rammer, påvirker ikke det jobben hjemme:

- Det ville vært en fordel å få noe av dette avklart i Lima, men det er ikke til hinder for våre mål.

 

Hvordan dele verden

En utfordring under de foregående klimaforhandlingene, som også henger over partene i år, er en forståelse av hvem som skal ta ansvar: Tidligere har det vært en oppfatning av at de rike, utviklede landene må ta mest ansvar og forplikte seg til å redusere sine utslipp mest, fordi de historisk har forurenset mer enn utviklingsland.

Av samme grunn mener noen utviklingsland at de nærmest har hatt en moralsk rett til en fortsatt vekst og utslipp.

Dette bildet er stadig utfordret da land som for eksempel Brasil og Kina er å regne som utviklingsland, men er i kraftig vekst, har mer solid økonomi og større utslipp enn flere i-land.

Norge ønsker at man skal gå bort fra en slik todeling av verden, og har også her støtte fra progressive u-land, små øystater og EU.

De likesinnede

En blokk som tidligere har stått steilt ved en todeling av verden, er ”The Like Minded Group”, som består av en rekke utviklingsland som Kina, Bolivia, Egypt, India, Pakistan, Saudi Arabia og Venezuela.

Gruppas tilstedeværelse under forhandlingene har bare økt, de står nå sammen om flere felles utspill og innlegg.  Siden beslutninger i klimaforhandlingene tas ved konsensus, er krevende å få til løsninger med denne blokken.

Under årets forhandlinger har ”Like minded Group” bedt om et møte med de nordiske landene. Det forsterker vår rolle som brobygger, sier klimaministeren.

 - At de ber om møte med oss viser at brobyggerrollen også går til de vanskelige landene. Vi sier det samme til dem som vi sier til ”The Umbrella Group”, som er de store utslippslandene utenfor EU, sier Sundtoft.

 

Tro på enighet

Utfordringer til tross: Sundtoft mener det er grunn til å tro at man vil lykkes i Paris neste år. Det er en endring i lands oppfatning av klimaproblemene, det er en erkjennelse av at det haster med å gjøre noe.

- Det har stor effekt at land selv føler noe må gjøres. Jeg synes Kina er et godt eksempel på dette: I enkelte kinesiske byer er luftkvaliteten så dårlig at de sliter med å få nok arbeidskraft til disse byene. Da skjønner kineserne at noe må gjøres. Denne forståelsen var ikke tilstede under klimaforhandlingene i København for fem år siden, sier hun.