Lysbakken om direktørlønninger i jernbanen: – Helt vanvittig

– Organisert ukultur og helt vanvittig, sier SVs Audun Lysbakken om lønnsfesten og direktørynglingen i jernbaneselskapene.

 

Etter at jernbanereformen ble vedtatt har 11 direktører blitt til 27, kunne Dagsavisen fortelle i går. Samtidig har lønnsnivået til direktørene skutt i været. Bane NORs toppsjef, Gorm Frimannslund, tjener mest med nær 2,8 millioner kroner i året. Toppsjefen i Jernbaneverket, forløperen til Bane NOR, tjente 1,2 millioner mindre.

– Mer effektiv ressursbruk har vært regjeringens argument for jernbanereformen. I stedet har vi fått flere direktører med skamløst høye lønninger, og en reform som er rådyr å gjennomføre, konstaterer Lysbakken.

Som Dagsavisen skrev 2. juni, vil gjennomføringen av jernbanereformen koste 1,3 milliarder kroner, ifølge Samferdselsdepartementet.

Les også: Før jernbanereformen tjente sjefen 1,6 millioner. Nå tjerne han 2,8 millioner.

– Sløsing med penger

– Dette er sløsing med skattebetalernes penger. Disse pengene burde ha blitt brukt til å gjøre jernbanen bedre, og ikke på mer byråkrati, fortsetter Lysbakken.

Han minner også om at veksten i antallet direktører og deres «elleville lønnsfest», skjer samtidig med at jernbaneansatte på gulvet står i fare for å miste jobbene sine.

– Dette skjer i en situasjon hvor stortingsflertallet har sagt nei til å sikre jobbene til 500 renholdere og verkstedarbeidere, påpeker Lysbakken.

Dagsavisen omtalte denne siden ved jernbanereformen i artikler 30. og 31. mai. Da understreket KrF at de likevel var for gjennomføringen av reformen. Nå ber Lysbakken partiet tenke seg om på nytt, etter Dagsavisens artikler om kostnader og direktørlønninger.

– Hvis KrF snur vil det ikke lenger være flertall for jernbanereformen, slår Lysbakken fast.

Også nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, er opprørt over utviklingen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Hårreisende lønnsspiral

– Dette viser at vi dessverre har rett i det vi har sagt hele veien. De eneste som tjener på jernbanereformen er det økende antallet toppledere som trengs for å administrere stadig flere togselskap. Samtidig kjemper de ansatte, verkstedarbeiderne og renholderne, for noe så enkelt som å beholde jobben sin når de settes ut på anbud, understreker hun.

– Vi er vitne til en hårreisende lønnsspiral blant eliten i offentlig sektor, konstaterer Martinussen også.

I likhet med Lysbakken mener lederen av Norsk Jernbaneforbund, Jane B. Sæthre, at direktørmillionene burde blitt brukt til å styrke jernbanen.

– Vi merker oss at pengene tar slutt og at de fleste utbyggingsprosjektene er betydelig forsinket og mye dyrere enn beregnet, påpeker Sæthre.

Hun er bekymret for hva som venter dem hun representerer.

– Samtidig med et betydelig hevet lønnsnivå for direktørene, strammes det inn på de ansattes lønns- og avtalevilkår, forteller Sæthre.

Les også: Jernbanereform til 1,3 milliard