Beboer Trude Nordahl Larsen støtter de tillitsvalgte Ola Harald Svenning fra Fagforbundet og Alina Zamalieva fra Norsk Sykepleierforbund i at det er urimelig å kutte lønnstillegget til de ansatt ved sykehjemmet. Vigdis Wollan (midten) sluttet på sykehjemmet.

Kuttet i lønn etter privatisering

LØNNSKUTT: Etter at det private foretaket Aleris overtok driften av Uranienborghjemmet har de ansatte fått opp mot 60.000 kroner mindre i årslønn. Flere ansatte har sluttet.

Innenriks

- Jeg blir ikke bare lei meg. Jeg blir sint, sier beboer Trude Nordahl Larsen ved Uranienborghjemmet.

Hun protesterer på at de ansatte som har stelt med henne de siste fem årene skal få mindre å rutte med.

- Dette hører ikke hjemme noe sted. Vi lever i et av verdens rikeste land, sier Larsen.

For litt over et år siden overtok det private helseforetaket Aleris driften av Uranienborghjemmet i Oslo. Allerede har de ansatte ved sykehjemmet fått dramatiske kutt i kvelds- og natt-tilleggene.

- Mange er bekymret for hvordan de skal få dekket opp utgiftene sine. To dyktige sykepleiere har allerede levert sine oppsigelser, sier hovedtillitsvalgt Alina Zamalieva fra Norsk sykepleierforbund frustrert.

I Oslo kommune har de ansatte hatt et tillegg på 40 prosent av timelønnen etter klokka 18.00 på disse vaktene. Disse fjernet Aleris over natta, ifølge de ansatte.

 

Stort utslag

Dagsavisen får opplyst at sykepleiere og hjelpepleiere har fått kutt på opp mot 60.000 kroner i året. Hovedtillitsvalgt Ola Harald Svenning fra Fagforbundet forklarer at Uranienborghjemmet er det første sykehjemmet i Oslo som tar bort dette tillegget, noe som gir et stort utslag på lønnen til folk og livene deres.

- Ikke bare for dem som jobber natt, men også for alle som tar vakter på kveldene. Og når folk tar opp dette på allmøte der kuttene blir annonsert, får de beskjed om at de får finne seg en annen jobb om de ikke er fornøyd. Dette er noe Fagforbundet reagerer sterkt på, sier Svenning.

En av dem som har jobbet på sykehjemmet tidligere somre er Vigdis Wollan, som er utdannet sykepleier og lærer. Etter to år borte fra sommerjobben, fikk hun sjokk da hun kom tilbake.

- Den holdningen der minner om da jeg var lærer i Italia, der folk fikk svart betalt. En holdning om at en ikke kan ivareta arbeidstakernes interesser på sin egen arbeidsplass, sier Wollan.

De nye driftslederne ville forhandle lønn individuelt med henne. Det var hun ikke interessert i og forlot sykehjemmet.

 

- Takken vi får

De Dagsavisen har snakket med fra sykehjemmet beskriver en fryktstemning på arbeidsplassen, og et økt arbeidspress på dem som holder ut.

- Dette er arbeidstakere som har valgt å jobbe med mennesker, og dette er den takken de får. Vi blir privatisert. Det er to ting de private kan tjene på. Det er å kutte i lønna vår og kutte pensjonen vår, sier Svenning.

En av grunnene til at de nevnte tilleggene har vært vanlig i Oslo, er de høye boutgiftene i hovedstaden.

- Sykehjemmet vårt ligger på Majorstua. Det er blitt slik at de færreste av dem som jobber på sykehjemmet, kan bo i nærheten av jobben sin. Situasjonen begynner å bli ganske lik hvordan den var på 1920-tallet, hvor folk ikke hadde råd til å bo nært der de jobbet, sier han.

 

Lokale forhandlinger

Administrerende direktør Geir Lægreid i Aleris Omsorg, påpeker at det er flere byer enn Oslo hvor boligprisene er høye. Han forklarer kuttene med at det er ulike tariffområder i offentlig og privat sektor.

- Vi er tilknyttet tariffavtalen mellom NHO og NSF og Fagforbundet. Dette er grunnen til at det kan bli noen forskjeller i tilleggene.

- Men måtte dere kutte tillegget?

- Dette er framforhandlet partene imellom gjennom lønnsoppgjøret. Søndagstillegget forblir som det har vært. Det som er en egen ordning for Oslo kommune, er et tillegg på 40 prosent på kveld og natt. Mens den avtalen som vi har er stort sett lik avtalen som gjelder for ansatte i alle andre kommuner. Den gjelder for våre virksomheter i hele landet.

- Er du kjent med misnøyen blant de ansatte?

- Vi har hatt møter med de ansatte, der dette temaet er tatt opp. Som en del av lønnsoppgjøret skal vi ha lokale lønnsforhandlinger til høsten. Vi har sagt at vi her ønsker å prioritere dem som blir mest rammet av endringer som følge av ny tariffavtale. Det vil bli gjort individuelle vurderinger knyttet til dette i forkant av forhandlingene, sier Lægreid.

Han vil ikke konkretisere hva en eventuell kompensasjon vil munne ut i, og om alle som har fått lønnskutt vil få en kompensasjon. Han avviser også at Aleris skal ha sagt at de som ikke er fornøyd med endringene kan finne seg annet arbeid, og at noen har sluttet.

- Ingen har sluttet hos oss grunnet disse forholdene. Det er vi glad for, sier Lægreid.

 

- Mye kreativitet

Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) henviser til sin byrådssekretær ettersom hun er på ferie når Dagsavisen tar kontakt.

- Vårt hovedhensyn er at vi skal gi gode tjenestene til våre beboerne på sykehjem. Ansattes vilkår skal håndteres mellom arbeidsgiver og arbeidstakers organisasjoner, sier byrådssekretær Oddbjørg Minos.

Hun understreker at det er et flertall i bystyret som har vedtatt hvor mange sykehjem som skal konkurranseutsettes.

- Vi mener at private aktører har bidratt med mye kreativitet inn i sykehjemsdriften, sier Minos.

- Er kvaliteten blitt bedre på Uranienborghjemmet etter Aleris tok over driften, i så fall på hvilken måte?

- Pårørendeundersøkelsen for 2012 og 2013 konkluderer med samme grad av opplevd fornøydhet hos de pårørende før og etter overtakelsen til Aleris Omsorg, svarer Minos.

 

Kan gå utover beboerne

Hans-Jacob Gjerpen er formann i Uranienborghjemmets venner, som representerer de pårørende til beboerne ved sykehjemmet. I 2012 advarte han mot privatiseringen av Uranienborghjemmet, og utfordret sykehjemsetaten i Oslo på hvordan de skulle ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Han reagerer på kuttene i de ansattes lønnstillegg.

- Dessverre har jeg ikke et mandat nå til å gå inn i dette. Men det jeg kan si er at det er sterkt beklagelig.

Om dette i neste fase slår ut i behandlingen av brukerne på sykehjemmet vil Gjerpen reagere.

- Hvis dette resulterer i at mange slutter, eller at arbeidsmiljøet blir dårlig, vil det gå utover de menneskene som bor der. De trenger trygge relasjoner, fastslår Gjerpen.

sofie.prestegard@dagsavisen.no