Nina Jensen i WWF-Norge. FOTO: ARNE OE BERGO

Kraftig ut mot kraftkrangler

Mangeårige krangler om vind- og vannkraft er unødvendige. Det ligger i kortene hvor slik kraftproduksjon ikke vil være forsvarlig, mener WWF-Norge.

Generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge tyr til et nylig fattet vedtak for å illustrere hva hun mener.

15. februar sa regjeringen endelig nei til utbyggingen av en vindpark på Siragrunnen utenfor Sokndal kommune sør i Rogaland. Da hadde fiskere og utbyggere kranglet om prosjektet helt siden 2007.

– Vindparken var planlagt i en godt kjent «motorvei» for norske trekkfugler. Minst 42 arter som har hatt kraftig nedgang i bestanden, passerer akkurat der. Fugletrekket over Siragrunnen har foregått så lenge noen kan huske og var ingen nyhet for verken myndigheter eller utbyggere, forteller Jensen.

Hun mener det derfor var åpenbart hva slags utfall saken til slutt ville få.

– Likevel brukte utbyggerne mange år og millioner av kroner på å planlegge prosjektet. I stedet burde de ha fått et avslag umiddelbart, fortsetter Jensen.

LES OGSÅ: Statkraft skroter vindkraftprosjekt

Klare retningslinjer

Nå oppfordrer hun regjeringen til å lære av dette, ved å få på plass udiskutable retningslinjer for når søknader om utbygging av fornybar kraft skal avslås.

– Da vil vi raskt kunne avslutte dårlige prosjekter og samtidig tidlig komme i gang med de gode prosjektene. Slik vil vi kunne få fortgang i arbeidet med å erstatte fossil energi med fornybar energi, uten at det går på bekostning av naturverdiene, sier Jensen.

Samtidig blir det bedre tid til å utrede søknadene det er tvil om, når de dårlige prosjektene hurtig fjernes fra saksbunken, påpeker hun.

Per dags dato har Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) 483 konsesjonssøknader vedrørende vannkraft og 53 konsesjonssøknader angående vindkraft, til behandling.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vet hva som bør vernes

Kunnskapen om hvor de viktige naturverdiene er, i form av arters bosted, spesielle biologiske verdier og så videre, blir stadig bedre. Dermed er det fullt mulig å lage en oversikt over områdene som kraftutbyggerne bør holde seg langt unna, ifølge WWF-Norge.

I en ny rapport som ble overlevert klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mandag, lanserer WWF-Norge sitt forslag til hva som bør beskyttes (Se faktaboks).

– Blir det plass til noen nye kraftanlegg hvis det tas hensyn til alt det dere foreslår?

– Ja, absolutt. Det er et særlig stort potensial for havvind, og offshore vil naturkonsekvensene også være mindre, svarer Jensen.

Tilsvarende var klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) inne på, da han uttalte seg om vindparken på Siragrunnen.

– I Norge har vi store havområder som er godt egnet for vindkraft, og som ikke vil ha den samme påvirkningen på fiskeri eller fugletrekk som vi ser på Siragrunnen, sa Helgesen.

WWF-Norges generalsekretær mener også at nye kraftverk kan bygges i områder hvor det allerede har skjedd naturinngrep, slik som ved veier og i tettbygde strøk.

– Når det gjelder vannkraft generelt, er det bygd ut vanvittig mye i Norge allerede, så på dette området bør det heller ses nærmere på mulighetene for oppgradering av eksisterende anlegg framfor ny vannkraft, mener Jensen.

LES OGSÅ: Vind eller forsvinn?

Tvilstilfelle i Trøndelag

I forrige uke skrev Dagsavisen om Europas største vindmølleprosjekt som skal bygges i Trøndelag. Anlegget vil omfatte 278 vindmøller som til sammen skal produsere strøm nok til 170.000 husstander.

– Kunne dette anlegget fått klarsignal hvis deres liste over natur som ikke bør røres, var blitt lagt til grunn?

– Det er ingen tvil om at dette prosjektet gir enorme mengder fornybar energi, men prisen for naturen er høy, svarer Jensen. og nevner negative konsekvenser for både rein, havørn, hubro og kystregnskog.

– Når det nå er gitt tillatelse til anlegget, må Statkraft se på hvordan de kan bygge ut på en så skånsom måte som mulig for naturen, tilføyer Jensen.