Innenriks

Insektene tapte i Stortinget

Stortingspolitikernes ønske om å få en bok om insekter var større enn lysten til å redde dem.

Representanter for alle partier på Stortinget møtte nemlig opp da miljøorganisasjonen Sabima og Norsk entomologisk forening ville overrekke hver eneste av de 169 stortingsrepresentantene et signert eksemplar av «Insektenes planet» av Anne Sverdrup-Thygeson.

Les mer om boken og forfatteren her: Hun får leserne til å se på insekter med nye øyne (Dagsavisen+)

Nei, nei, nei...

Samme dag i forrige uke, stemte et overveldende flertall like fullt ned en rekke forslag som ville gitt insekter i krise muligheten til å summe seg.

Stortinget sa blant annet nei til fullskala overvåking av insekter for å finne ut hvilke tiltak som best kan forhindre insektdød.

Stortinget sa også nei til å pålegge kommuner, fylker og statlige virksomheter å etablere blomsterenger på sine eiendommer, hvor insekter kan leve og trives.

Stortinget sa også nei til et nasjonalt program for å få private til å gjøre det samme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Insektene fortrenges

– Det verste var likevel at stortingsflertallet også stemte mot å sette av midler til klima- og miljørådgivere i kommunene, styrke fylkesmennenes kontroll med arealforvaltningen i kommunene og prioritere tiltak som styrker artsmangfoldet av insekter i de kommende jordbruksoppgjørene.

Det sier nasjonal talsperson Une Aina Bastholm i MDG. Hun måtte se at bare SV og Rødt støttet disse og andre «insektforslag», med et par unntak for Ap.

– Tragisk, er Bastholms karakteristikk av partienes stemmegivning.

– 10 prosent av insektene står i fare for å forsvinne. Bare i Norge er rundt 1.200 insektarter truet eller sårbare, påpeker hun.

Les også: Insektdød truer matproduksjonen – slik redder du dem (Dagsavisen+)

Bastholm konstaterer også at alle under stortingsdebatten før voteringen, var enige om situasjonen er alvorlig, uten at det bidro til å samle Stortinget om noen vedtak til insektenes beste.

– Hovedproblemet er at insektene fortrenges. Vi bruker opp leveområdene deres. De fleste av dem lever i områder som aldri vil bli vernet, i buskas, enger og skog. Vi trenger derfor en arealpolitikk som prioriterer insekter og leveområdene deres, understreker Bastholm.

Debatt: Snart blir fuglebrettet tomt

Arealpolitikken

Slik er det på ingen måte i dag, ifølge henne.

– Det jeg reagerer mest på er fragmenteringen av arealpolitikken. Det finnes ikke et departement som har hovedansvaret for å sikre at arealene til insektene, sier Bastholm.

I dag har departementer som Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunaldepartementet et delansvar, mens regjeringen på et overordnet plan har uttrykt et ønske om mest mulig lokalt selvstyre og minst mulig innblanding i hvordan lokale utbygginger skjer.

– Men det er viktigere med friske økosystemer enn med lavest mulig prislapp for en ny vei, sier Bastholm.

Debatt: Bienes hemmelige død

– Ødelegger leveområder

«Vi bor på insektenes planet. Hjelp dem å hjelpe oss», heter det i et brev som Sabima og Norsk entomologisk forening overrakte samtidig som stortingsrepresentantene fikk boken «Insektenes planet».

– Boka er trivelig lesning som sommerlektyre, men også tankevekkende og skaper forundring over hvor mangfoldige insektene er. Uten insektene ville planeten vært ugjenkjennelig, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

– Insektene trues først og fremst av arealpolitikken vår. Vi ødelegger leveområdene deres – over hele fjøla, og i stor skala. Vi bygger ned stadig større arealer med veier, industri, kraftverk, boliger og hytter. Vi skal selvfølgelig drive både jordbruk og skogbruk, men det må drives mer på naturens premisser.

Les også: Bygger ned så fjæra fyker

Mer fra Dagsavisen