Frykter flere ufaglærte

Det var KrFs Kjell Ingolf Ropstad som smilte bredest da de fire borgerlige partiene la fram budsjettavtalen onsdag kveld.

Kristelig Folkeparti har nemlig fått gjennomslag for en ny regel for hvor mange lærere det skal være per elev.

* Den nye normen for lærertetthet skal sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.–4. trinn og 21 elever per lærer i 5.–10. trinn i snitt per skole.

* Lærernormen innføres delvis i 2018, og med full virkning i 2019.

Les også: Enighet i budsjettforhandlingene

KS bekymret

Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i kommunenes interesseorganisasjon KS, sier de tar vedtaket til etterretning,

– Men vi må si at vi har store problemer å forstå fornuften i det, sier Eide til Dagsavisen.

– Vi er veldig bekymret for om alle disse lærerne finnes, utdyper han.

Eide viser til at regjeringen allerede har hevet terskelen for å bli lærer.

Det er innført strengere karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen, og utdanningen er utvidet til en femårig master.

– Regjeringen har vært veldig opptatt av å få lærere med høyere kvalifikasjoner, men det tar tid. Derfor er det grunn til å tro at en del av denne økte lærertettheten nå vil bli dekket inn med lærere uten disse utdanningskravene. Ser vi på framskrivingen til SSB om lærermangel, er det grunn til å være pessimistisk. Ut fra dette er det grunn til å frykte flere ufaglærte lærere i skolen, som en konsekvens av dette vedtaket, sier Eide.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mangler over 3.000 i 2020

Tidligere prognoser fra SSB har vist at norsk skole kan mangle så mange som 3.500 lærerårsverk i 2020, men tallene er litt mer optimistiske nå. SSB viser til at søkertallene til lærerutdanningene er gode, og at det er prognoser som vise at det vil fødes færre barn i Norge.

– Slår det til, så har vi i en nyere rapport fremskrevet en mangel på grunnskolelærere i 2020 på 3.200 årsverk, og på 2.600 årsverk i 2040, sier SSB-forsker Trude Gunnes.

Hun understreker samtidig at beregningene bygger på en rekke antakelser og er usikre.

KrF vil ha statlig lærerlønnsløft

KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan er ikke bekymret for at det vil bli flere ufaglærte i skolen som følge av normen.

– Vi har allerede en del ufaglært i dag. Det er en gruppe mennesker som vi bør jobbe for å skolere, og den utfordringene ligger der uansett, sier Grøvan.

Men han sier at de er klar over utfordringen med lærermangel.

– Vi tror at mindre grupper per lærer i seg selv vil være rekrutterende, men vi skal også lage en helhetlig rekrutteringsstrategi. Jeg tror det blir enda mer trøkk bak den rekrutteringsstrategien når vi nå har vedtatt en norm. Jeg tenker at en statlig lønnspakke burde komme på bordet. Dette handler også om lønn, sier KrF-politikeren.

Det er i dag kommunene som har overtatt lønnsforhandlingsansvar for lærerne fra staten.

Forbehold

Høyre har vært sterk motstander av en lærernorm, og har fått lagt inn en rekke forbehold i enigheten med KrF og de andre partiene.

Kommunene skal ikke tape på innføring av normen, og det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Normen skal også evalueres underveis, og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere.

– Med så mange forbehold er det fare for at hele normen faller i fisk?

– Nei. Det er det ikke, slår Grøvan fast.

«Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn», står det videre i merknadene til budsjettavtalen. Ifølge Grøvan vises det her til kravet om at lærere som skal undervise i norsk, matte og engelsk må ha 60 studiepoeng i disse fagene, som ble vedtatt i 2015. SV, Senterpartiet og KrF har i høst snakket om en omkamp på dette vedtaket, skriver Krohno.

– KrF har ikke vært enig i at dette kravet skal ha tilbakevirkende kraft, men nå har vi altså inngått et kompromiss om dette, sier KrF-politikeren.

Lærernormen utgjør 200 millioner kroner av de drøye 5 milliarder kronene som ble flyttet på i budsjettforhandlingene. Men for KrF er millionene viktige fordi de binder kommunene i større grad.

– Vi har bevilget milliarder til flere lærere, men ser at tallet ikke øker forholdsmessig. Nå skal pengene gå til flere lærere, sier Grøvan.

Les også: - Lærere rekker ikke å følge opp elevene