Freder ikke EØS-avtalen

I åtte rødgrønne år sto Sp og SV bak en regjeringserklæring som fredet EØS-avtalen. Det gjør de ikke igjen.

 

Det er bevegelse i fagbevegelsen. Sist fredag snudde styret i avdeling 5 i Fellesforbundet og fattet vedtak om at EØS-avtalen må sies opp. Det kan tippe flertallet på Fellesforbundets landsmøte høsten 2019, som igjen kan tippe flertallet på LO-kongressen i 2021.

– Hvis Fellesforbundet snur, vil hele bildet i LO snus på hodet, sier leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, til Fri Fagbevegelse.

LES OGSÅ: Statsminister Erna Solberg: – EØS-avtalens tilhengere har vært for dårlige til å forsvare den

– Freder ikke noe

Dersom LO, som tross dragkamp endte med å slå ring om EØS-avtalen på LO-kongressen i 2017, skulle skifte standpunkt vil det legge et tungt press på Arbeiderpartiet.

Men Ap presses fra flere hold i EØS-spørsmålet.

Da Ap, Sp og SV dannet den rødgrønne regjeringen i 2005, måtte de to sistnevnte legge bort sin primære EØS-politikk, og gå med på følgende formulering i Soria Moria-erklæringen: «Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder (...) EØS-avtalen (...)». Den samme formuleringen ble gjentatt i Soria Moria II, og bidro til å parkere EØS-spørsmålet i de åtte rødgrønne årene.

Nå kommer det sterke signaler fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken.

– Vil det være aktuelt å gå med på å frede EØS-avtalen i 2021?

– Vi kommer ikke til å frede noe. Vi mener at Norge hadde tjent på en annen avtale. Det er vårt utgangspunkt, sier Vedum til Dagsavisen.

Lysbakken får det samme spørsmålet, og får samtidig opplyst svaret fra Sp-Vedum.

– Vi sier det samme, svarer Lysbakken.

– Europa har forandret seg, EØS-debatten har forandret seg. Før 2005 var det en egentlig en selvfølge at EØS-debatten skulle ligge. Det vil det ikke være nå, fordi vi er i en helt annen situasjon.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

ESA overstyrte Høyesterett

Den utløsende faktoren for snuoperasjonen i Fellesforbundets- største avdeling, er striden i verftsindustrien om arbeidsgivers ansvar for å dekke reise, kost og losji for tilreisende arbeidere.

Saken er potent fordi den utløser alarm på to områder hos EØS-motstanderne: Den er både egnet til å legge press på vilkårene for norske arbeidsfolk, og den viser at EØS-avtalen har kraft til skyve norske tariffregler og rettsavgjørelser til side.

Striden gikk nemlig gjennom hele det norske rettssystemet, og fagbevegelsen vant fram i Høyesterett i 2013. For kort tid siden sa imidlertid den statlige Tariffnemda seg enig i innvendingene fra ESA, organet som kontroller at Norge følger EØS-avtalen.

– Helt avgjørende

Vedum påpeker at striden om reisereglene «kommer på toppen av alt det andre».

– Den alene hadde nok ikke utløst det som skjedde i Fellesforbundet i Bergen, men samlet sett så ser man at utviklingen går motsatt vei for rettigheter som er tilkjempet over tid, sier han.

– Hvis vi opplever at EØS-avtalen gang etter gang svekker folkevalgt makt i Norge, og vanlige arbeidsfolks hverdag, så må vi ta en diskusjon om hvordan vi kan gjøre forbedringer, sier Vedum, som understreker at det ikke er Sp-politikk å skrote EØS-avtalen før en bedre avtale er på plass.

– Om LO flytter på seg vil vel det legge et tungt press på Ap?

– Og det ser Senterpartiet veldig positivt på. Vi skal ikke blande oss inn i Aps indre liv, de får selv avgjøre sine standpunkter. Noe av det viktigste som skjedde i EU-kampen i ’94, var at Kommuneforbundet fikk med seg LO-kongressen og at Fellesforbundet splittet seg – og det ble nei. Så det er klart: Hvis LO-kongressen igjen tar et etter mitt syn klokt valg, vil det være helt avgjørende. Det vil være en definerende kraft inn i diskusjonen om hvordan vi kan forbedre våre avtaler med EU, sier Sp-lederen.

– Dramatisk utvikling

Lysbakken sier at «EØS-opprøret i fagbevegelsen er veldig inspirerende», men understreker at han ikke skal blande seg inn i hva Fellesforbundet skal vedta.

– Jeg er enig med dem som sier at vi må jobbe for en bedre avtale. Det er godt kjent hva SV mener, og vi håper selvfølgelig på sterkest mulig allianser for forandring, sier SV-lederen.

Han mener at en «dramatisk utvikling i arbeidslivet» har presset fram en ny og sterkere EØS-debatt i Norge.

– Det er det ingen tvil om. Det handler om en virkelighet som er fjernt fra de kontorene i Oslo hvor EØS-avtalens fortreffelighet jevnlig hylles. Det dreier seg om at tillitsvalgte i store deler av norsk arbeidsliv møter en virkelighet som mange politikere og journalister som elsker EØS, ikke forstår. Det handler om sosial dumping i stor stil, utnytting av arbeidsinnvandrere, og press på norske lønns- og arbeidsvilkår.

– I tillegg er det nettopp dette vi har hørt fra den norske ja-siden at ikke skulle skje, altså at norske tariffbestemmelser – og vi snakker her også om en norsk Høyesterettsavgjørelse – blir satt til side av ESA. Det viser at EØS-avtalens makt over norsk arbeidsliv øker. Og frykten er at det vil bli sånn i større grad framover – at EØS-regler overgår norske tariffregler, sier Lysbakken.

– Ap vil stå opp for EØS

Ap-leder Jonas Gahr Støre svarer med å varsle vern av EØS-avtalen.

– Dette er velkjente standpunkter fra SV og Sp. Vi har tidligere samarbeidet godt til tross for uenighetene om Europa-politikken og jeg tror vi kommer til å gjøre det igjen. Arbeiderpartiet mener EØS-avtalen har avgjørende betydning for mange norske arbeidsplasser, og blant annet derfor vil vi stå opp for den. Og så må vi ha langt større ambisjoner for norsk politikk, og da er høyreregjeringen her hjemme den største utfordringen, skriver Støre i en e-post til Dagsavisen.