DNB tapte tidenes største massesøksmål – må ut med 345 millioner kroner

Av Steinar Schjetne

Borgarting lagmannsrett fastslår at DNBs forvaltning av tre aksjefond var mangelfull og i strid med god forretningsskikk. Ikke bare har fondssparerne betalt nesten dobbelt så mye som de skulle, men de har også tapt betydelige beløp i avkastning på sparepengene sine, fastslår retten i dommen.

Lagmannsretten konkluderer med at DNB må erstatte begge deler; 0,8 prosentpoeng av gebyret på 1,8 prosent og den avkastningen hver av kundene kunne ha fått hvis fondet deres hadde blitt tilstrekkelig aktivt forvaltet mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

Samlet innebærer dommen en kostnad for DNB på rundt 345 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådets anslag.

Saksøkerne hadde satt sparepengene sine i tre verdipapirfond og betalt for at de skulle forvaltes aktivt med mål om høyere avkastning enn vanlige indeksfond. Men i perioden ble DNB Norge-fondene slått av referanseindeksen med 1,5 prosent, ifølge dommen. Samtidig hadde DNB Asset Management en årsinntekt på fondene på 129 millioner kroner.

DNB vurderer å anke

– Vi er naturligvis ikke enig i dommen, så her må vi bare konstatere at lagmannsretten har konkludert med at vi burde ha tatt større risiko i fondet, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til NTB.

Banken mener fondssparerne har fått den aktive forvaltningen de betalte for og hevder økt risiko ikke nødvendigvis ville gitt høyere avkastning. Tvert imot ville det kunne redusert avkastningen, mener DNB. Westerveld fastholdt da saken startet i lagmannsretten i midten av mars at verdipapirfondet DNB Norge ble aktivt forvaltet, og at forvalterne hele tiden tok aktive valg.

– Nå skal vi lese dommen grundig, så får vi komme tilbake til spørsmålet om en eventuell anke, sier Westerveld.

Da saken gikk for Oslo tingrett i november 2017, fikk DNB medhold og vant mot Forbrukerrådet.

– De aller fleste som har spart i disse fondene, har tjent penger, enten de har vært inne i kortere eller lengre tidsperioder. Mange har også fått en høyere avkastning enn indeksen. For femårsperioden som Forbrukerrådet kritiserer, viser fasiten en avkastning på 44 prosent, sier Westerveld.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spiste opp sparepenger

Forbrukerrådet mener DNB solgte og markedsførte fond som aktivt forvaltet, men at fondene egentlig lignet mer på passivt forvaltede fond, slik at kundene betalte for en tjeneste de ikke fikk. Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.

– Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger. Vi tar det for gitt at dommen vil disiplinere finansbransjen til i større grad å sette kundenes behov foran egen vinning, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

I tiden siden saken gikk for Oslo tingrett har rådet sett positive endringer i fondsbransjen. Blyverket håper dommen vil ha en ytterligere påvirkning på gebyrene for fondskunder.

– DNB har allerede satt ned prisene på sine fond, og resten av bransjen må følge etter for å holde seg relevante for kundene. Vi tror søksmålet har hatt en oppdragende effekt og er veldig glade for å se at fondsbransjen beveger seg i en mer forbrukervennlig retning, sier Blyverket.

DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner.

Les også: Forbrukerrådet tapte i tingretten

Gruppesøksmålet mot DNB

* Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

* Striden handler om DNB har drevet aktiv forvaltning av aksjefondene eller ikke.

* Et aktivt fond krever at aksjemegleren følger nøye med og vurderer hele tiden hvilke aksjer som skal være med. Dette koster normalt høye honorarer. Motsatsen er et passivt fond eller indeksfond, som følger indeksen automatisk.

* Forbrukerrådet mener at kundene ikke har fått er aktiv forvalting som skulle gi maksimal avkastning til kundene, slik det lød i kundematerialet. De krever 431 millioner kroner i prisavslag.

* DNB mener aksjefondene har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg.

* Saken gikk i Oslo tingrett 20. november til 6. desember 2017. Forbrukerrådet tapte saken.

* Ankesaken gikk i Borgarting lagmannsrett tirsdag 19. mars til onsdag 3. april.

* Forbrukerrådet vant fram i lagmannsretten, som kom fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.

Kilder: Forbrukerrådet, DNB

Begreper i gruppesøksmålet mot DNB

* Passivt fond/indeksfond: Fond som automatisk følger en børsindeks. Disse fondene er det enkelt å sette opp og har lave gebyrer, ofte 0,2-0,3 prosent av kapitalen.

* Aktivt fond: Fond der forvaltere aktivt vurderer selskaper og plasserer penger i aksjer med mål om å øke avkastningen mer enn avkastningen til referanseindeksen. I saken mot DNB var referanseindeksen først hovedindeksen på Oslo Børs, og dette ble endret til fondsindeksen i 2013. Bankene tar høyere gebyrer for aktiv forvaltning. I fondet DNB er saksøkt for, betalte kundene 1,8 prosent av kapitalen i gebyr.

* Aktiv andel (active share): Indikator som viser i hvilken grad fondet har plassert penger i en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen. Fondet Forbrukerrådet har klaget på, har en active share på 12,4 prosent. Andre aktive fond i Norge har ligget på 41 prosent i snitt, ifølge en masteroppgave fra NHH.

* Tracking error: Indikator som viser hvor nær fondets avkastning avkastningen på referanseindeksen er.

* Skapindeksfond: Begrep brukt om et fond som selges som et aktivt fond, men som mistenkes for i realiteten å være et tilnærmet passivt fond/indeksfond.

* Meravkastning: Hvor mye høyere avkastning fondet har gitt sammenlignet med avkastningen i referanseindeksen.

Kilder: Forbrukerrådet, partenes sluttinnlegg til Oslo tingrett