Får truede arter opp å stå

Dette går fram av informasjon Dagsavisen har fått fra Miljødirektoratet.

* For fjellrev var det en vesentlig oppgang i bestanden til minimum 192 individer i fjor. Det ble registrert 58 valpekull mot 40 året før.

* Dverggås har hatt en jevn positiv utvikling de senere år, og er nå oppe i 25 par, etter å ha vært nede i 12-13 par.

* I løpet av de siste årene er det blitt klart at bestanden av billen elvesandjeger er stor, og kanskje en av de beste i hele Europa.

* Overvåkingen av billen eremitt har avdekket at populasjonen er noe større enn først antatt, og det er også klekket biller i fangenskap.

Les også: Overlevelse på billigsalg for truede arter

Mest penger til fjellrev

De første prioriterte artene ble vedtatt av Kongen i statsråd i mai 2011. Til sammen er det nå 13 prioriterte arter. Rett før jul foreslo Miljødirektoratet at to arter til, elfenbenslav og tinnvokssopp, blir satt på den listen.

Prioriterte arter er beskyttet ved at alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten er forbudt. Alle slike arter skal dessuten ha sin egen forskrift og handlingsplan, og det finnes en statlig tilskuddsordning for å ta vare på disse artene. I fjor var det to av dem som fikk det aller meste av disse pengene.

Av til sammen om lag 16 millioner kroner gikk cirka 11,5 millioner til å følge opp fjellreven, mens 3 millioner gikk til oppfølgingen av dverggås. Det tilsier om lag 1,5 millioner kroner til de øvrige prioriterte artene. I tillegg ble det gitt tilskudd «etter søknad til ulike tiltak» på til sammen cirka 1,7 millioner kroner til de prioriterte artene.

– Hvorfor gikk en så stor andel av pengene til fjellrev og dverggås?

– Oppfølgingen av fjellrev baserer seg på tiltak i handlingsplanen for arten, svarer Aina Holst, leder av seksjonen for truede arter og naturtyper i Miljødirektoratet.

– Noen av disse tiltakene er relativt kostnadskrevende sammenlignet med andre arter med handlingsplaner. Tiltakene ser også ut til å ha vært effektive, blant annet er fjellreven nå reetablert i Sør-Norge etter iverksetting av denne handlingsplanen, fortsetter hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hekkeområder i Norge

Om bevilgningene til dverggås, påpeker Holst at Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for å redde arten.

– I og med at det er Norge som har hekkeområdene for den europeiske bestanden, har det vært prioritert å bidra med nødvendige midler, opplyser seksjonslederen.

– Viser fjorårets bevilgninger det reelle behovet for penger til å følge opp alle de 13 prioriterte artene, eller er bevilgningene heller uttrykk for begrensede budsjetter?

– Miljødirektoratet forholder seg til de årlige budsjettmidlene vi får tildelt fra Klima- og miljødepartementet og gjør prioriteringer innenfor de tildelte rammene, svarer Holst.

– Hvordan er utviklingen til de prioriterte artene, generelt sett?

– Det er ikke mulig å gi en generell oppsummering basert på dette ene virkemiddelet som først ble tatt i bruk i 2011. Den korte virketiden gjør at det er for tidlig å si noe om effekten av at artene har blitt prioriterte arter.

Svartehalespove er en av artene det så langt ikke er registrert noen bedring for. Tvert imot har bestanden av den nordlige svarthalespoven «mest sannsynlig gått tilbake», ifølge Miljødirektoratet. Det ble antatt en bestand på 15 til 30 par, men fjorårets intensivkartlegging avslørte kun to til fire par.

Les også: – Trenger flere og bedre tiltak

Slik har de andre det

* Dvergålegras har opplevd tilbakegang i to av fire lokaliteter i Hordaland, mens det ser ut til at situasjonen er «mer stabil» de 14 andre stedene arten finnes.

* Klippeblåvinge klarer seg greit, selv om beitende rådyr og gjengroing på grunn av osp, innebærer problemer.

* Dragehode er blitt lokalisert på om lag 1.000 steder, mot bare 256 i 2010.

* Honningblom «klarer seg bra på de stedene der den var da arten ble prioritert art.»

* Rød skogfrue er funnet på flere nye steder de seneste årene, men det skyldes økt kartlegging og «mest sannsynlig funn av allerede eksisterende forekomster.»

* Svartkurle er det så langt vanskelig å si noe sikkert om.

* Skredmjelt er planlagt å bli vurdert i år, for å få mer kunnskap om populasjonen.

* Trøndertorvmose finnes på 14 kjente lokaliteter og tilstanden der «har vært forholdsvis stabil».

Les også: – Rødlista vesentlig for at arten ikke skal dø ut

Dette er de prioriterte artene

* De åtte første prioriterte artene ble vedtatt av Kongen i statsråd 20. mai 2011.

Per dags dato er følgende 13 arter blitt prioritert etter naturmangfoldloven:

* Pattedyr: fjellrev.

* Fugler: dverggås og svarthalespove (den nordlige underarten).

* Insekter: elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge.

* Planter: dragehode, honningblom, rød skogfrue, svartkurle, skredmjelt, dvergålegras og trøndertorvmose.

* Før jul foreslo Miljødirektoratet at to arter til blir prioriterte arter: elfenbenslav og tinnvokssopp.

* Dette er langt mindre ambisiøst enn hva det lå an til da naturmangfoldloven ble vedtatt. Da var det snakk om rundt 400 arter skulle bli prioriterte arter.

* SV mener at det fortsatt bør være ambisjonen og har varslet forslag om dette i Stortinget.