EU sier nei til mer Acer-makt

EUs energibyrå får ikke makten kommisjonen ønsket seg. Medlemslandene i EU setter nå ned foten.

 

Av Stian Fyen/ANB

Det siste året har Norge opplevd en opprivende debatt om tilknytning til EUs energibyrå Acer og den tredje energipakken.

Et av hovedargumentene til Acer-motstanderne var frykten for at stadig flere beslutninger skulle tas over hodet på Norge, og at Acer skulle få økt myndighet og makt, slik EU-kommisjonen har foreslått.

Men nå skrur medlemslandene i EU på bremsen. De sier nei til økt makt til Acer gjennom den såkalte vinterpakken, eller den fjerde energipakken som det også kalles.

Spådommer

Vinterpakken forhandles om i disse dager som trilogforhandlinger mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene (EU-rådet). I løpet av forhandlingene har det blitt klart at den foreslåtte maktutvidelsen til Acer ikke vil bli en realitet.

– Det betyr at spådommene her hjemme fra motstanderne om en kraftig styrking av Acer og mer myndighetsoverføring fra Norge ikke har vist seg å skje, sier energipolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

EU-kommisjonen ønsket blant annet at Acer skulle kunne påvirke regionale beslutninger, at Acers styre skulle kunne fatte beslutninger basert på simpelt flertall, og styrke Acer-direktørens posisjon. Alt dette har medlemslandene sagt nei til.

– En av nøkkelspådommene fra nei-sida var at Acer skulle få mer makt. Det fikk de ikke rett i. Men spådommene var ikke tatt ut ifra løse lufta. Det var et forslag fra EU-kommisjonen. Det var ikke bare i Norge man reagerte på forslagene til kommisjonen. Også EUs medlemsstater ønsker å beholde muligheten til å ta endelige beslutninger, sier Barth Eide.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Makt og beslutninger

Forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og stipendiat ved Universitet i Oslo, Torbjørg Jevnaker, forklarer at en av hovedhensiktene med Vinterpakken er å rydde opp i en del uklarheter i den tredje energipakken, blant annet i spørsmål om hvor og hvordan beslutninger skal tas.

– En av tingene som er nytt sammenlignet med tredje pakke er at man legger i større grad opp til at beslutninger skal tas gjennom prosesser med medlemsstatene og EU-kommisjonen enn hos Acer. Medlemsstatene ønsker å bevare sin makt. Det er fortsatt en pågående diskusjon hva slags rolle Acer skal ha på beslutninger som fattes regionalt, for eksempel i Norden. Der står EU-rådet og kommisjonen på hver sin side, sier Jevnaker, og legger til:

– Hva utfallet vil bli i diskusjonen om Acers rolle i regionale prosesser vet vi ikke. Men hvis medlemsstatene er sterkt bekymret for sin nasjonale suverenitet sitter det nok langt inne å gi Acer en stor rolle. Det kan være at de får en mer rådgivende rolle.

Resultatet blir i hvert fall at Acer ikke vil få betydelig økt makt og beslutningsmyndighet i framtida.

– Jeg kaller endringene i Vinterpakken en justering. I sum er det ikke et stort skritt i retning av at Acer blir mektigere. De får noen nye oppgaver, mens på andre områder blir Acer svekket. Men EU forandrer seg stadig, og vedtar stadig nye lover på energifeltet. Det høye tempoet og de brede lovpakkene er en utfordring for Norge. Imidlertid er vi fortsatt et godt stykke unna et felleseuropeisk energimarked, sier Jevnaker.

Les også: Måling: Jonas kan bli avhengig av MDG

– Fortsatt skepsis

Leder i Nei til EU, Katherine Kleveland, sier hun er glad for at Acer ser ut til å få mindre makt enn det først ble lagt opp til. Samtidig understreker hun at Nei til EU fortsatt er skeptiske til Acer og EUs energipakker.

– Vi er positive til at Acer ikke blir så omfattende som først tenkt. Samtidig har vi fortsatt ikke fått noe godt svar på vårt spørsmål om hva vi har gått glipp av de ni årene vi ikke har vært tilknyttet Acer? sier Kleveland, og legger til:

– Vi er generelt skeptiske til alle byråene EU utvider unionen med. For Norge som et EØS-land går vi med det vekk fra topillarsystemet der vi skulle forholde oss til Efta og EU slik det skulle være. Så selv om Acer ser ut til å bli mindre omfattende enn først tenkt er min skepsis til EU-byråene like stor.

Samtidig merker Kleveland seg at Nei til EU også har allierte land innad i EU. Det er ikke bare i Norge motstanden mot Acer har vært stor.

– Det har vært positivt å se at flere av EU-landene har vært skeptiske til å avgi så mye suverenitet som Acer la opp til. Samtidig har vi sett før at det EU ikke får til i første runde kan de likevel få til i andre eller tredje omgang. Vi regner med at EU igjen vil prøve å gi mer makt til Acer i neste runde, sier hun. (ANB)