Else-May Botten. FOTO: ARBEIDERPARTIET

Elsker å synge

Else-May Botten (41) er stortingsrepresentant for Ap. Aktuell som nestleder i partiet, er medlem i sentralstyret og mottok trusler i forbindelse med sykehussaken i Møre og Romsdal.

Innenriks

Stadig flere politikere opplever trusler. Du også i forbindelse med sykehussaken i Møre og Romsdal. Hva slags trusler var det?

- Det vil jeg ikke gå inn på. For min del handlet det om å si fra etter en trussel. Det handler om å være trygg. Jeg føler meg trygg oppe i det hele, og er i god dialog med politiet. Nå venter jeg på avgjørelsen til påtalemyndigheten.

Mener du at politikere oftere bør anmelde for kanskje å få noen til å tenke seg om før de buser ut med utskjelling og trusler?

- Min oppfordring er å kjenne på det selv. Det har også PST vært tydelige på. Vi har kontaktpersoner som vi kan ringe når det skjer noe. Vi får mange forskjellige henvendelser og politikere har god tålegrense, men vi må sette en grense og vi må sette den selv.

Har du fått trusler tidligere?

- Jeg har vært gjennom ubehagelige opplevelser. Vi kontaktes av folk som er engasjert. Folk må ikke ha høy terskel for å ta kontakt med oss.

Hva gjorde denne opplevelsen med deg?

- Det var ekkelt. Ubehagelig. Jeg tok kontakt med PST og snakket om det med en kollega - fra Høyre - på Stortinget. Så anmeldte jeg det. Politiet tok tak i saken raskt, så jeg har vært trygg.

Denne opplevelsen fikk deg ikke til å revurdere ditt politiske engasjement?

- Absolutt ikke. Jeg vil si at engasjementet heller styrkes fordi det er viktig at vi står på og jobber. Nei, ingen sånne ting skal få stoppe meg.

Dagsavisen har gjennom en ringerunde til Aps fylkeslag funnet ut at du stiller sterkt som kandidat til nestledervervet i partiet. Hva svarer du hvis valgkomiteen spør?

- Det er godt å få slike tilbakemeldinger og ser det som en bekreftelse på at partiet synes jeg gjør en god innsats. Når det gjelder mitt kandidatur forholder jeg meg til valgkomiteen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det var vanskelig. Jeg begynner å lese bøker, men rekker aldri å lese ferdig. Jeg hadde med stortingsmeldinger hjem også i jula som lesestoff, og koser meg med dem. Jeg kan ha saksdokumenter som sengelektyre, men skjønner at det høres rart ut.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg elsker å synge. Går ofte og hører på musikk til jobb. Jeg kan lytte på sanger og øver i bilen der jeg ikke forstyrrer noen. Og så er jeg glad i å gå på skøyteski, og jeg går på jakt. Man må ha en greie utenom politikken.

Hvem var din barndomshelt?

- Moren min. Sjenerøs. Hun er en person som gir omsorg til alle. Hun er nestekjærlig. En bygdemoder. Alle følte at hun stilte opp for dem. Det er en egenskap jeg har prøvd å lære av.

Er det noe du angrer på?

- Jeg angrer på at ikke tok sjansen da jeg fikk den til å reise verden rundt med et show da jeg var 16 år. Vi skulle synge og danse og vi skulle innom alle kontinentene. Jeg var en av tre i landet som skulle få være med. Det kostet 100.000 kroner, men jeg tok ikke sats og gikk i banken for å låne penger.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Siden jeg er på NHOs årskonferanse vil jeg si NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Da ville jeg tatt for meg den norske modellen med trepartssamarbeidet, som vi må beholde. Og hvorfor vi trenger en mer aktiv næringspolitikk. Det er en forutsetning for aktivitet og arbeidsplasser langs kysten og for å bygge landet.