Det blir stadig mer avfall i Norge samtidig som gjenvinningen går markant ned

Bruk og kast-samfunnet lever i beste velgående.

Synes du søppeldunken din er blitt for liten? Kommer søppelbilen sjeldnere enn du kunne ønske? Ser du stadig vekk overfylte søppelkasser, henslengte vaskemaskiner, møbler og annet kassert inventar når du er ute og går?

12 prosent mer på fem år

I så fall er du på sporet av en urovekkende utvikling som truer både miljø-, klima- og bærekraftsmålene. For bare i løpet av perioden 2012-2017 økte de samlede årlige avfallsmengdene her til lands med nær 1,3 millioner tonn til totalt 11,7 millioner tonn. Det tilsvarer en vekst på hele 12 prosent.

I samme periode gikk gjenvinningen ned fra 81 til 70 prosent. Dårligere utnyttelse av avfallsressursene har vi ikke opplevd på 12 år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I stedet blir mer avfall kjørt på fyllinga, selv om det ble innført et deponiforbud for ti år siden.

Les også: Vi koker og kaster

Brennes og deponeres

Avfallsregnskapet til SSB for 2017, viser at det til tross for alle mulige slags returordninger, fortsatt er mye som ikke gjenvinnes:

Av 142.000 tonn elektronisk og elektrisk avfall som ble avfallsbehandlet dette året, var det 23.000 tonn som ikke ble levert til materialgjenvinning.

Av 133.000 tonn glass ble 27.000 tonn ikke levert til gjenvinning.

Av 59.000 tonn gummi ble 35.000 tonn ikke levert til gjenvinning.

Av 222.000 tonn plast ble 95.000 tonn ikke levert til gjenvinning.

Av 752.000 tonn papir, papp og kartong ble 175.000 tonn ikke levert til gjenvinning.

Mange av tonnene som ikke ble gjenvunnet, ble i stedet brent eller deponert.

– Hvorfor avtar gjenvinningen, seniorrådgiver Camilla Skjerpen i SSB?

– Det er nok flere årsaker til det. En av hovedårsakene er at tyngre bygningsmasser som betong og tegl, i mye større grad blir lagt på deponi nå, framfor å bli brukt som fyllmasser og dekkmasser, som tidligere.

EU har stilt en rekke krav til materialgjenvinning som også Norge etter hvert må oppfylle. Blant annet må 50 prosent av husholdningsavfallet gjenvinnes allerede innen 2020.

– Det jeg kan si, er at vi på nåværende tidspunkt er langt fra målene og at det blir vanskelig å nå dem, sier Skjerpen.

Les også: Forsker er skeptisk: – Resirkulering er ikke god miljøpolitikk

Kaster mer enn andre

Folk flest i Norge bidrar ikke akkurat til å gjøre denne oppgaven enklere. I 2017 var mengden husholdningsavfall og lignende avfall per nordmann hele 748 kilo, ifølge Miljødirektoratet. Gjennomsnittet per person i EU-landene var så mye som 261 kilo lavere, nemlig 487 kilo.

Ifølge statistikk som MDG har funnet fram til, er det bare to OECD-land (Chile og Australia) som har et høyere innenlands materialforbruk enn Norge. Norge er dessuten det landet i Europa som kaster mest elektronisk og elektrisk avfall per person.

Nå mener partiets nasjonale talsperson Une Aina Bastholm, at det er nødvendig med en rekke tiltak for å gjøre nordmenn til et langt mer bærekraftig folkeferd.

– Vi trenger en plan for hvordan Norge kan bli best på ressurseffektivitet i OECD innen 2030, i stedet for at vi i dag er en sinke i OECD på dette området, sier Bastholm.

– En slik plan er også viktig for å oppfylle FNs bærekraftsmål om ansvarlig forbruk og produksjon ved å sikre bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre, fortsetter hun.

Les også: Høysesong for gjenvinning

– Rett til å reparere

I dag er forbruket av materialer på verdensbasis 60 prosent høyere enn det som er bærekraftig. I de industrialiserte landene er det aller meste av dette knyttet til det private forbruket.

– Det å sikre sirkulær bruk av materialer og mineraler, i stedet for å bare kaste dem etter én gangs bruk, vil også bringe oss nærmere en løsning på klimaproblemet, påpeker Bastholm.

– Hva er etter ditt syn de viktigste tiltakene for å redusere avfallsmengdene og øke gjenvinningen?

– En rett til å reparere og også momsfritak på gjenbruk og reparasjoner. I dag er mange produkter, for eksempel mobiltelefoner og datamaskiner, laget på en slik måte at de er vanskelige å reparere. Det er også slik at mange produsenter kun tillater reparasjon hos godkjente reparatører, svarer Bastholm.

– Nå må vi inn i en tidsalder med mest mulig gjenbruk og hvor det motsatte er unntaket.

Les også: SV vil stanse flaskebrenning

 

Forslagene om mer bærekraftig forbruk

* Her er noen av MDGs forslag om tiltak for å få et mer bærekraftig forbruk.

* Fjerning av merverdiavgiften på gjenbruk og reparasjoner av forbrukerelektronikk, sports- og turutstyr, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og deler som trengs til reparasjoner.

* Forbud mot tilgift slik at det ikke blir mulig å tilby for eksempel en gratis sykkel ved kjøp av ny vaskemaskin eller flatskjerm.

* Forbud mot produkter med innebygd planlagt foreldelse.

* Ny miljøavgift på klær, sko, verktøy, sports- og turutstyr og andre forbruksvarer som har et høyt miljøavtrykk og som er egnet for deling og utleie.

* Penger til etablering av delingsordninger for verktøy, sports- og turutstyr og andre produkter som er egnet for deling.

* Innføring av en rett til å reparere alle typer produkter.