Forsker er skeptisk: – Resirkulering er ikke god miljøpolitikk

– Vi trenger ikke «grønn vekst», bare færre klær, mener forsker Ingunn Grimstad Klepp.

Av Sissel Hoffengh

Forskningsleder hos SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) Ingun Grimstad Klepp synes det er flott at butikker bevisstgjør oss på hva vi selv kan foreta oss for å få ned klesforbruket i samfunnet. Men resirkulering som miljøpolitisk virkemiddel har hun ingen tro på.

Bakgrunn: Her får miljøbyråd Lan Marie Berg reparert en gammel turjakke. Det vil hun du skal gjøre også. (Dagsavisen +)

– At småbedrifter og privatpersoner redesigner, bytter og handler brukt er fint. Men klesbransjen står overfor så store utfordringer at det ikke er nok, det må politiske tiltak til. Og det beste virkemiddelet er ikke resirkulering, det løser ikke selve kjernen i problemet, nemlig overproduksjon av fast fashion. Å resirkulere billige produkter medfører mange miljømessige utfordringer som i et overordnet etisk perspektiv ikke gagner menneskeheten overhodet, sier forskeren, som har forsket på klær, forbruk og miljø i over mange år.

– «Vi trenger ikke grønn vekst, vi trenger virkelig endring», har du skrevet. Hva slags endring er det snakk om?

– Klesbransjen må bli flinkere til å informere folk om produktene og hvilke rettigheter de har som forbrukere slik at vi kan gjøre gode valg. Og så må de lage bedre klær som passer til folk og som holder lenger. Der er nettopp Bergans et godt eksempel på hvordan man kan bidra. For vi trenger ikke «grønn vekst», vi trenger at folk handler færre klær, sier Grimstad Klepp.

– Det høres ut som det må en revolusjon til i klesbransjen?

– Ja. Og det men det har jo nærmest vært en revolusjon i klesbransjen også siden åttitallet, det er det som har bidratt til dagens situasjon, sier Grimstad Klepp peker på opphevingen av handelsrestriksjonene og hierarkiet i motebransjen på åttitallet som hovedårsaken til dagens overforbruk.

– Tidligere var det restriksjoner for handel over landegrensene. Og motebransjen var basert på et hierarki der produsenter laget klærne, butikkene solgte dem og ikke alle kunne kjøpe alt hele tida. Men på åttitallet ble alt dette opphevet. Butikkene begynte å produsere klær selv, gjerne billig – og kunne selge dem fritt over landegrensene. Det førte til en såkalt demokratisering av moten der alt ble mer tilgjengelig. Siden da har produksjonsnivået nærmest galoppert ut av kontroll. Det er der endringene må til, kanskje gjennom nye handelsrestriksjoner, sier Ingun Grimstad Klepp.

Les også: Få hele oversikten: Her er de mest populære klesutleie- og bruktbutikkene i Oslo! (Dagsavisen +)