Derfor er du brun nå

For du er brun, ikke sant - ikke rød?

For å forstå hvordan solen har virket på huden din i sommer, kan du først øve på ordene: Keratinocytter, melanocytter, melanin og melanosomer. Så må du vite at huden er bygd opp av tre lag: Overhuden, lærhuden og underhuden. Tykkelsen på overhuden kan variere fra 0,3 til 1,5 mm i tykkelse. Der ligger celler i flere lag oppå hverandre.

Nesten alle cellene er såkalte keratinocytter (overhudsceller). Overhuden kan igjen deles inn i flere lag. Det nederste cellelaget (basalcellelaget) rommer - i tillegg til keratinocyttene - pigmentceller (melanocytter). De produserer det mørke pigmentet melanin, som viser seg som brunfarge i huden. Melaninet samles i små korn (melanosomer) som overføres til keratinocyttene via utløperne, eller «beina», på melanocyttene.

Kjemisk prosess

- UV-stråling aktiverer overføringen. Det er en kjemisk prosess der gamle pigmenter flytter på seg, forteller Ragnhild Telnes, overlege på hudavdelingen ved St. Olavs Hospital.

I tillegg oksiderer melaninet. Du vil merke endringen i hudfargen raskt, i løpet av få timer. Det er den første av de to fasene hudens naturlige bruningsprosess består av. Den andre starter samtidig, men tar mellom tre dager og en uke, og gir en mer langsom bruning, forteller Telnes.

- Da øker produksjonen av melanin, sier hun.

Ulike hudtyper

Hver melanocytt overfører melanin til omtrent 40 keratinocytter. Der legger det seg som en beskyttende paraply rundt cellekjernen. Slik verner melaninet arvestoffet mot ultrafiolett stråling, samtidig som brunfargen i huden øker. I mørk hud produserer melanocyttene større mengder melanin.

Personer med rødt hår og fregner blir sjelden brune. Melanosomene (melaninet i kornform) er nemlig stavformede hos dem, mens de for andre er runde. Lyse hudtyper har dessuten noe mer av en rød melanintype enn brune og svarte melanintyper. Ifølge en britisk studie fra 1991 kan denne typen melanin reagere med UV-strålingen og produsere giftige kjemiske forbindelser.

Gunnar Saxebøl, fagdirektør i Statens strålevern, trekker fram to ting som avgjørende for hvordan solen påvirker din hud. Det første, og viktigste, er hudtype.

- Det er vanlig å klassifisere fire hudtyper. Etniske nordmenn er vanligvis hudtype to og tre, men det finnes også en del som har hudtype en - ofte lys blond eller rødhåret - som er ekstremt UV-følsom og som innebærer at man blir lett solbrent og aldri brun. Lyshudede er generelt mer utsatt enn mørkhudede, sier han.

Det andre er hvor og når man soler seg. UV-strålenes intensitet varierer med breddegrad og tidspunkt på dagen. UVB-strålene er de du har størst grunn til å frykte.

- Disse strålene har passende energi til å gi fotokjemiske reaksjoner i molekyler og cellestrukturer som kan være skadelige, sier Saxebøl. (NTB)