De rikeste blir stadig rikere: – Må ikke se oss blinde på tall

De rike tar en stadig større del av kaka både når det gjelder formue og inntekt. Siv Jensen (Frp) mener det er mer problematisk at folk i Norge lever i fattigdom.

 

– Vi må ikke se oss blinde på tall.

Finansminister Siv Jensen har akkurat fått spørsmål om hva hun synes om at det er formuene til de rikeste som øker mest i Norge.

– Først og fremst er Norge et land med små forskjeller. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder lav ulikhet. Flere går i barnehage, flere fullfører utdannelse, og flere kommer ut i jobb. Når det er sagt, så finnes det mennesker som lever i fattigdom og som ikke får den hjelpen de trenger. Alle er enige om at vi må ta det på alvor og at vi skal ha lav grad av ulikhet.

– Kommer dere til å gjøre noen grep for å unngå at de rikeste drar ytterligere ifra?

– Jeg vet ikke hva man skulle gjøre. Svaret til venstresiden er alltid mer skatt. Men det går ut over næringslivet og investeringer. Har ikke folk jobb å gå til, vil forskjellene øke.

– Synes du større ulikhet er et problem i seg selv?

– Det jeg synes er problematisk, er at mennesker lever i fattigdom.

Les også: – Større ulikhet gjør oss syke og mindre lykkelige

Større ulikhet

Én prosent av landets familier sitter i dag på over 20 prosent av den samlede formuen i Norge. De 0,1 prosent rikeste familiene har en formue som er 80 ganger så stor som gjennomsnittsformuen, ifølge tall fra en ny studie av SSB-forskerne Rolf Aaberge og Magnus E. Stubhaug.

Bruker man formuestallene fra Kapitals årlige oversikt over de 400 rikeste i landet, blir formuen til de 0,1 rikeste familiene 140 ganger større enn gjennomsnittsformuen.

– En vesentlig forklaring på denne forskjellen er at vi bytter ut de bokførte verdiene til aksjer fra ikke-børsnoterte selskaper fra SSBs tradisjonelle formuesstatistikk med Kapitals anslag på markedsverdien av disse aksjene, forklarer Aaberge.

SSB-studien tar for seg perioden 1995–2016.

– Vi har sett på fordelingen av formuen til hele befolkningen, ikke bare andelene til de med høyest formue. Ulikheten har gått fra et høyt nivå til et enda høyere nivå. Ulikheten økte jevnt og trutt fram til 2010, så flatet det litt ut. Fra 2012 har ulikheten økt jevnt fram til 2016, sier Aaberge og legger til:

– Politikkendringer som fjerning av arveavgiften og reduk- sjon av selskaps- og formuesskat- ten har bidratt til økningen i ulikhet, men internasjonale konjunkturer og utvik- lingen i den norske økonomien spiller også inn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Inntektsforskjeller

De rikeste tar også en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt. I perioden 1986–2016 har inntektsforskjellene økt med 21 prosent, målt ved Gini-koeffisienten.

– De mest formuende har også de største inntektene. En kan derfor stille spørsmål ved om skatteendringene er i samsvar med Stortingets prinsipp om at en skal betale skatt etter evne, sier Aaberge.

Når det gjelder økt ulikhet i inntekt, peker forskeren på to faktorer som driver utviklingen framover.

– Det ene er at de rikeste får en stadig større andel av inntekten. Dette har sammenheng med den økte ulikheten i fordelingen av formue. Den andre drivkraften handler om innvandring. En liberal innvandringspolitikk fører til økt ulikhet i inntekt, blant annet fordi mange av innvandrerne har svake kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet, sier Aaberge.

Debatt: Hvem vi sammenligner oss med

Jensen svarer

Siv Jensen forsvarer både fjerningen av arveavgiften og reduksjonene i formuesskatten.

– Vi fjernet arveavgiften fordi veldig mange helt vanlige familier med helt vanlig økonomi opplevde at den var urimelig. Det var hovedgrunnen. Jeg er stolt av at det var noe av det første vi gjorde.

Om formuesskatten, sier hun:

– En av grunnene til at vi gjorde noe med formuesskatten var at vi trenger private eiere og privat kapital i næringslivet. Utenlandske selskaper investerer i Norge uten å betale formuesskatt, mens norske må gjøre det.

– Er det et mål i seg selv for deg å redusere økonomiske forskjeller?

– Det er hensiktsmessig å ha et samfunn med små forskjeller. Det skal vi ta vare på. Det viktigste vi kan gjøre er å gi flest mulig like muligheter, uansett hva slags bakgrunn man kommer fra.

Les også: Så ulike kan vi bli i Norge

– Langt unna amerikanske tilstander

Hun mener vi må se på ulikhet i et internasjonalt perspektiv.

– Det som er hovedproblemet, er at en del land ikke har lagt til rette for at velstandsøkonomien skal komme flertallet til gode. Det har vi gjort i Norge, sier Jensen.

Aaberge i SSB peker på at økende konsentrasjon av formue kan ha uheldige konsekvenser.

– Politikerne har vanligvis vært mer opptatt av å se på ulikhet i inntekt enn formue. Utviklingen som går mot at en liten gruppe eier stadig mer kan føre til en større økonomisk maktkonsentrasjon, som igjen kan føre til at denne gruppen får større politisk makt, slik man har sett i USA, sier Aaberge.

Til det svarer Jensen:

– Det er jeg ikke bekymret for. Vi er langt unna å ha amerikanske tilstander her. Dessuten har vi et strengt regelverk mot sammenblanding av roller.

Les også: – Har du lite penger, har du ikke råd til alt. That’s life. (Dagsavisen+)