Hanskemakerne på Grünerløkka

Se flere bilder fra fabrikken i vinduet over!

Jens Christian Hallén grunnla Hallén-firmaet i 1822. Bedriften ble senere hetende Brødrene Hallén, idet Jens Christians sønn Christian opptok sine sønner Ludvig og Wilhelm som kompanjonger. I 1882 overtok firmaet det gamle garveriet på Vennelyst, ei løkke familien seinere kjøpte store deler av. Her etablerte de et lite «industrisamfunn» med hanskefabrikk, fargeri, pels- og semskberederi samt fabrikk for skinnbekledning.

Hallén-familien bodde først i den gamle løkkebygningen på Vennelyst, en toetasjes empirevilla fra 1820. Far sjøl fikk i 1886 oppført en murvilla på østsida av fabrikkbygningen. På vestsida bygde Wilhelm en staselig bolig med stor hage, kalt Villa Kvældsro. Ludvig overtok etter hvert hovedbygningen på Vennelyst, og Ludvigs sønn Thorleif, som var utdanna agronom, anla en vakker hage med prydbusker, blomster og springvann.

Da Ludvig Hallén døde, ble broren Wilhelm eneeier av firmaet, mens agronomen Thorleif etablerte Grünerløkkens Manufactur-Magasin i Markveien. Den ble senere damekonfeksjonsforretningen Thorleif Hallén i Thorvald Meyers gate 59, hvor det også ble produsert klær. Opptil førti syersker var i aktivitet i annen etasje. Ulf Thorleif Hallén dreiv butikken videre helt til nedleggelsen i 2004.

Via Aftenposten viderebrakte Ulf Thorleif Hallén også historien om bestefar Ludvigs avstraffelse av ungdom på slang i Hallén-hagen: Han stengte dem inne på utedoen og tvang dem til å lese salmevers.

Fabrikkeier Wilhelm Halléns barnebarn fortalte seinere til samme avis at de banka på hos vaktmesteren i den røde drengestua når de kom på besøk til Villa Kvældsro. Da fikk de hilse på fabrikkhestene Nellah og Trinsa, en gris og noen sauer «som barna hadde dressert og kjørte med i haven. De hadde laget seletøy til dem av avfallsskinn fra fabrikken».

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Villa Kvældsro ble beskrevet som et eventyrslott med sine asymmetriske tårn og karnapper samt innvendige tak- og veggmalerier. Bygningen var regna som verneverdig og ble av arkitekt Thomas Thiis-Evensen karakterisert som et særlig interessant eksempel på de patriarkalske forholdene i industrialismens første tid, da fabrikkeierne skulle bo ved sida av fabrikken og sørge for arbeidernes ve og vel. Hanskefabrikken var i drift til slutten av 1970-tallet. Villa Kvældsro var bebodd av Hallén-familien like lenge, så ble den solgt til Oslo Byfornyelse og revet til fordel for blokkbebyggelse.

En bit av Vennelyst ble lagt ut som park allerede i 1901 – Johan Sverdrups plass. I 1931 tilbød Thorleif Hallén kommunen å kjøpe ytterligere en del av hagen for å anlegge park. Men kommunen takka nei. Under krigen ble eiendommen regulert til trafikkformål og offentlig bebyggelse. I 1951 ble Vennelyst delt i to av Christian Michelsens gate.

På 1970-tallet ønska daværende eier å selge resten av Vennelyst til Selvaagbygg, men da kjente kommunen sin besøkelsestid og fikk benytta seg av forkjøpsretten. To barnehager ble oppført, og løkkebebyggelsen og hagen ble regulert til spesialområde bevaring. Men mens politikerne diskuterte bygningenes skjebne, ble de stående uten vedlikehold. En tilstandsrapport fra 1980 fastslo at de stadig var bevaringsverdige, men i sterkt forfall og svært brannfarlige. En pakistansk organisasjon meldte sin interesse for å etablere et kultur- og fritidssenter i bygningene, og Byantikvaren gikk inn for saken på betingelse av at de antikvariske kvalitetene ble bevart. Prosjektet så ut til å gå i boks, men i september 1985 ble hovedbygningen totalskadd i brann, og planene forsvant i flammene.

På slutten av åttitallet ble det framsatt nye forslag om boligbygging i Hallén-hagen. Men da reiste beboerne i nærområdet seg til kamp. Resultatet kan vi nyte fruktene av i dag. Fabrikkeiernes gamle trær, stallen og drengestua fra 1700-tallet inngår nå i en liten perle av en park med grønne plener, grusganger, sittebenker og fotballbane. Og på andre sida av Christian Michelsens gate står fortsatt den ombygde fabrikkbygningen og den ene av villaene fra 1886.